Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Sofar: Guds skjulte visdom
11Da tok Sofar fra Naama til orde og sa:
          
   
 2 Må ikke en slik ordflom få svar
          så ikke pratmakeren får rett?
          
   
 3 Ditt tomme snakk gjør folk tause.
          Du spotter uten skam.
          
   
 4 Du sier: «Min lærdom er rett.
          Ren er jeg i dine øyne.»
          
   
 5 Bare Gud ville tale
          og åpne leppene mot deg!
          
   
 6 Da ville han fortelle deg visdommens hemmeligheter
          og gi deg dobbel innsikt:
          Vit at Gud lar din skyld bli glemt.
          
   
 7 Kan vel du måle Gud,
          kan du kjenne Den veldiges grenser?
          
   
 8 Høyere enn himmelen – hva kan du gjøre?
          Dypere enn dødsriket – hva vet vel du?
          
   
 9 Lengre enn jorden,
          bredere enn havet.
          
   
10 Om han drar fram, sperrer inne og kaller sammen,
          hvem kan hindre ham?
          
   
11 Han kjenner løgnerne.
          Kan han vel se urett uten å legge merke til det?
          
   
12 Kan en tomskalle få forstand?
          Kan et villesel fødes som menneske?
          
   
13 Om ditt hjerte er fast,
          så bre hendene ut mot ham.
          
   
14 Om det er urett i din hånd,
          så vis uretten bort;
          la ikke ondskap bo i dine telt.
          
   
15 Da kan du skyldfri løfte ditt hode,
          helstøpt og uten frykt.
          
   
16 For du skal glemme lidelsen,
          huske den som vann som rant forbi.
          
   
17 Da står livet høyere enn middagssolen.
          Mørket blir som en morgen.
          
   
18 Du er tillitsfull, for det er håp.
          Du er beskyttet og kan trygt legge deg.
          
   
19 Ingen skremmer deg når du går til ro.
          Mange vil søke din gunst.
          
   
20 Men de lovløses øyne slukner.
          De er ute av stand til å flykte,
          deres eneste håp er å få ånde ut.
Job 11,8 viser til Ef 3,18f
Note: bre hendene ut: et uttrykk for bønn.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mai 2021

Dagens Bibelord

Efeserne 3,14–21

Les i nettbibelen

14Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord. 16Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. ... Vis hele teksten

14Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord. 16Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. 17Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. 18Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, 19ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde! 20Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår, 21ham være ære i kirken og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og evigheter! Amen.