Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Elifas: Munnen din dømmer deg
15Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
          
   
 2 Ville en vis svare med luftige meninger
          og fylle lungene med østavind,
          
   
 3 forsvare seg med gagnløs tale,
          med ord som ikke duger?
          
   
 4 Selv gudsfrykten bryter du ned,
          det blir mindre ettertanke for Guds ansikt.
          
   
 5 Det er din synd som lærer opp munnen,
          du velger et listig språk.
          
   
 6 Munnen dømmer deg skyldig, ikke jeg.
          Leppene vitner mot deg.
          
   
 7 Ble du født som det første mennesket,
          ble du til før haugene var til?
          
   
 8 Lyttet du da Gud holdt råd?
          Holdt du visdommen for deg selv?
          
   
 9 Vet du noe som ikke vi vet?
          Forstår du noe som ikke vi forstår?
          
   
10 Også blant oss finnes gråhårede og gamle,
          rikere på dager enn din far.
          
   
11 Er Guds trøst og hans milde ord
          for lite for deg?
          
   
12 Hvorfor gjør hjertet deg urolig?
          Hvorfor himler du med øynene?
          
   
13 Du vender din ånd mot Gud,
          tar sterke ord i din munn.
          
   
14 Hvordan kan et menneske være rent
          og en som er født av en kvinne, ha rett?
          
   
15 Gud stoler ikke engang på sine hellige,
          selv himmelen er ikke ren i hans øyne,
          
   
16 langt mindre et avskyelig og fordervet menneske
          som drikker urett som om det var vann.
          
   
17 Jeg vil si deg noe, hør på meg!
          Jeg vil fortelle det jeg har sett,
          
   
18 det de vise forkynte,
          det fedrene ikke holdt tilbake.
          
   
19 Bare til dem ble landet gitt,
          der dro ingen fremmede gjennom.
          
   
20 Den lovløse lever i uro alle sine dager,
          voldsmannen lever ikke mange år.
          
   
21 Redslene synger i hans øre,
          i fredstid kommer noen for å herje.
          
   
22 Han har ikke håp om å unnslippe mørket,
          han er utsett til å falle for sverd.
          
   
23 Han streifer om etter brød – men hvor er det?
          Han vet at en mørkets dag står klar for ham.
          
   
24 Nød og trengsel skremmer ham,
          som stridsklare konger overmanner de ham.
          
   
25 Han har løftet sin hånd mot Gud
          og strider mot Den veldige,
          
   
26 stormer mot ham med krum nakke
          bak et tykt og buet skjold.
          
   
27 Hans ansikt svulmer av fett,
          han legger på seg rundt hoftene.
          
   
28 Men han må slå seg ned i ødelagte byer
          og i hus der ingen kan bo,
          hus bestemt til å legges i ruiner.
          
   
29 Han blir ikke rik, hans makt blir ikke stående;
          grøden bugner ikke på hans jord.
          
   
30 Han unnslipper ikke mørket;
          heten svir av hans friske skudd,
          og munnen slutter å puste.
          
   
31 Ingen må stole på det som er tomt.
          Han føres vill og får bare tomhet igjen.
          
   
32 Før dagen er omme,
          dør greinene.
          
   
33 Han er lik en vinstokk som mister umodne druer,
          lik et oliventre som kaster blomstene.
          
   
34 De ugudeliges forsamling gir ingen frukt,
          teltene til dem som lar seg kjøpe, fortæres av ild.
          
   
35 De unnfanger urett og føder ondskap,
          morslivet bærer fram svik.
Job 15,14 viser til Job 4,17+
Job 15,15 viser til Job 4,18f
Job 15,27 viser til Sal 73,4ff
Forrige kapittelNeste kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»