Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
144Av David.
        
          Velsignet er Herren, min klippe,
          han som lærer opp hendene mine til strid
          og fingrene til krig.
          
   
 2 Han er min miskunn, min borg og mitt vern,
          han er min befrier og mitt skjold.
          Jeg søker tilflukt hos ham,
          han legger folket mitt under meg!
          
   
 3 Herre, hva er vel et menneske,
          siden du vil kjenne det,
          et menneskebarn, siden du tenker på det?
          
   
 4 Mennesket ligner et pust,
          våre dager er som en flyktende skygge.
          
   
 5 Herre, bøy din himmel og stig ned,
          rør ved fjellene så det ryker av dem!
          
   
 6 La lynet blinke og spre dem!
          Skyt pilene dine og skrem dem!
          
   
 7 Rekk hånden ut fra det høye,
          fri meg og berg meg fra veldige vann,
          fra fremmedes hånd.
          
   
 8 Med munnen taler de tomme ord,
          med hevet høyre hånd sverger de falskt.
          
   
 9 Gud, jeg vil synge en ny sang
          og spille for deg på tistrenget harpe.
          
   
10 Du gir konger seier
          og frir din tjener David fra det onde sverdet.
          
   
11 Fri meg og berg meg fra fremmedes hånd.
          Med munnen taler de tomme ord,
          med hevet høyre hånd sverger de falskt.
          
   
12 Alt som unge ligner sønnene våre høyvokste planter.
          Døtrene er som bæresøyler skåret ut for et palass.
          
   
13 Da blir forrådskamrene fulle,
          de bugner av all slags mat.
          Sauene våre ute i marken
          øker til tusen, ja, mange tusen.
          
   
14 Da blir kyrne våre fete.
          Ingen bryter ut, og ingen blir borte.
          Ingen klage høres på torgene.
          
   
15 Salig er det folket som har det slik,
          salig er det folket som har Herren til Gud!
Sal 144,1 viser til Sal 18,3+
Sal 144,3 viser til Sal 8,5+
Sal 144,4 viser til Sal 39,6f+
Sal 144,7 viser til Sal 18,17
Note : veldige vann: bilde på farene som truer. Jf. 42,8; 71,20; 130,1.
Sal 144,9 viser til Sal 33,2+
Note : Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.