Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
25Av David.
        
          א Herre, jeg løfter min sjel til deg.
          
   
 2 ב Min Gud, til deg setter jeg min lit.
          La meg ikke bli til skamme,
          la ikke fienden fryde seg over meg!
          
   
 3 ג For ingen som setter sitt håp til deg, skal bli til skamme,
          til skamme blir de troløse, med sine tomme hender.
          
   
 4 ד Herre, la meg kjenne dine veier.
          Lær meg dine stier!
          
   
 5 ה La meg få vandre i din sannhet,
          lær meg, for du er Gud, min frelser!
          Til deg setter jeg alltid mitt håp.
          
   
 6 ז Herre, tenk på din barmhjertighet og kjærlighet,
          som er fra evig tid.
          
   
 7 ח Tenk ikke på min ungdoms feiltrinn og synder!
          Tenk på meg i din miskunn, Herre, for du er god.
          
   
 8 ט Herren er god og rettskaffen,
          derfor viser han syndere veien.
          
   
 9 י Han lar de hjelpeløse ferdes rett
          og lærer dem sin vei.
          
   
10 כ Alle Herrens stier er miskunn og troskap
          mot dem som holder hans pakt og hans bud.
          
   
11 ל For ditt navns skyld, Herre,
          tilgi min synd, for den er stor!
          
   
12 מ Hver den som frykter Herren,
          lærer av ham den vei han skal velge.
          
   
13 נ Selv skal han leve i lykke,
          og hans ætt skal arve landet.
          
   
14 ס Herren taler fortrolig med dem som frykter ham,
          han gjør dem kjent med sin pakt.
          
   
15 ע Mine øyne er alltid vendt mot Herren,
          for han drar mine føtter ut av garnet.
          
   
16 פ Vend deg til meg og vær meg nådig,
          for jeg er ensom og hjelpeløs.
          
   
17 צ Ta bort det som tynger mitt hjerte,
          før meg ut av mine trengsler!
          
   
18 Se min nød og mitt strev
          og tilgi all min synd!
          
   
19 ר Se mine fiender, de er mange.
          De hater meg med et nådeløst hat.
          
   
20 ש Bevar mitt liv og berg meg,
          la meg ikke bli til skamme,
          for jeg søker tilflukt hos deg.
          
   
21 ת La uskyld og rettsinn verne meg,
          for jeg setter mitt håp til deg!
          
   
22 Gud, fri Israel ut
          fra alle deres trengsler!
Note : Sal 25 er en alfabetsalme, hvert vers begynner med en ny bokstav i det hebr. alfabetet.
Sal 25,19 viser til Sal 3,2+
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.