Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Johannes’ åpenbaring

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Forrige kapittelNeste kapittel

GUDS TRONE OG LAMMET (Kap. 4–5)
Tilbedelse i himmelen
4    Deretter så jeg, og se! – en dør var åpnet i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale med klang som av en basun, sa til meg: «Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje.»
   
 2 I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen.  3 Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue; den var som smaragd.  4 Omkring tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, med seierskranser av gull på hodet.  5 Fra tronen gikk det ut lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder.  6 Framfor tronen var det som et glasshav, lik krystall.
        Og i midten, rundt tronen, var det fire skapninger. De var dekket av øyne foran og bak.
 7 Den første skapningen lignet en løve, den andre lignet en okse, den tredje hadde ansikt som et menneske, og den fjerde var lik en flygende ørn.  8 Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var dekket av øyne overalt, også under vingene. Natt og dag roper de uten stans:
           Hellig, hellig, hellig
           er Herren Gud, Den allmektige,
          han som var og som er og som kommer.
 9 Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, 10 faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierskranser fram for tronen og roper:
          
   
11 Verdig er du, vår Herre og Gud,
          til å få pris og ære og makt.
          For du har skapt alt,
          ved din vilje ble alt til, skapt av deg.
Forrige kapittelNeste kapittel

29. januar 2022

Dagens bibelord

2. Korinter 1,8–11

Les i nettbibelen

8Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet, 9men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. ... Vis hele teksten

8Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet, 9men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. 10Han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny. 11Også dere må hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for den nådige hjelp vi får, stige opp fra manges munn.