Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Paktkisten og levittenes prestetjeneste
10På den tid sa Herren til meg: «Hugg to steintavler, lik de første, og kom opp på fjellet til meg. Lag deg også en kiste av tre.  2 På tavlene vil jeg skrive de samme ordene som på de første tavlene, de du knuste, og du skal legge dem i kisten.»
   
 3 Jeg laget da en kiste av akasietre, hogg to steintavler, lik de første, og gikk opp på fjellet med de to tavlene i hånden.  4 På tavlene skrev han de samme ordene som første gangen, de ti bud som Herren deres Gud hadde forkynt for dere på fjellet, ut av ilden, den dagen dere var samlet. Og Herren ga dem til meg.  5 Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet. Jeg la tavlene i kisten jeg hadde laget, og der ble de liggende, slik Herren hadde pålagt meg.
   
 6 Israelittene dro videre fra Bene-Jaakans kilder til Mosera. Der døde Aron, og der ble han gravlagt. Hans sønn Elasar ble prest etter ham.  7 Derfra dro de til Gudgod og fra Gudgod til Jotba, et land med mange bekker.
   
 8 På den tid skilte Herren ut Levis stamme til å bære Herrens paktkiste og til å stå for Herrens ansikt og gjøre tjeneste for ham og lyse velsignelse i hans navn, og det har de gjort til denne dag.  9 Derfor fikk Levi ingen arv og del sammen med sine brødre. Herren er hans arv, slik Herren din Gud har sagt til ham.
   
10 Og jeg ble værende på fjellet i førti dager og førti netter, som første gangen. Også denne gangen bønnhørte Herren meg. Han ville ikke ødelegge deg. 11 Så sa Herren til meg: «Reis deg, bryt opp og gå i spissen for folket, så de kan dra inn og ta det landet som jeg med ed lovet deres fedre at jeg ville gi dem.»
Gud over alle guder
12 Og nå, Israel, hva er det Herren din Gud krever av deg? Bare dette: at du frykter Herren din Gud, så du alltid går på hans veier og elsker ham og tjener Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel; 13 at du holder Herrens bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag. Da skal det gå deg vel.
   
14 Se, himmelen og himmelen over alle himler, jorden og alt som finnes der, tilhører Herren din Gud. 15 Men det var bare dine fedre Herren bandt seg til i kjærlighet, så han valgte ut dere som er deres etterkommere, framfor alle de andre folkene, slik det også er i dag. 16 Omskjær deres hjerte og vær ikke hardnakket lenger! 17 For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og skremmende Gud som ikke gjør forskjell og ikke lar seg bestikke. 18 Han gjør rett mot farløse og enker og elsker innflytterne i landet, så han gir dem mat og klær. 19 Dere skal elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt.
   
20 Herren din Gud skal du frykte, og ham skal du tjene. Ham skal du holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge. 21 Han er din lovsang, og han er din Gud, som har gjort disse store og skremmende gjerninger for deg, som du har sett med egne øyne. 22 Dine fedre var sytti i tallet da de dro ned til Egypt. Men nå har Herren din Gud gjort deg tallrik som stjernene på himmelen.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

24. mai 2022

Dagens bibelord

Efesarane 4,1–9

Les i nettbibelen

1Så legg eg dykk på hjartet, eg som er fange for Herrens skuld, at de må leva eit liv som er verdig det kallet de har fått: 2mildt, audmjukt og tolmodig, så de ber over med kvarandre i kjærleik. ... Vis hele teksten

1Så legg eg dykk på hjartet, eg som er fange for Herrens skuld, at de må leva eit liv som er verdig det kallet de har fått: 2mildt, audmjukt og tolmodig, så de ber over med kvarandre i kjærleik. 3Gjer alt de kan for å ta vare på einskapen i Anden, i den fred som bind saman: 4éin kropp og éin Ande, liksom de fekk éi von då de vart kalla, 5éin Herre, éi tru, éin dåp, 6éin Gud og Far for alle, han som er over alle og gjennom alle og i alle. 7Til kvar einskild av oss er nåden gjeven, alt etter som Kristi gåve blir tilmålt. 8Difor heiter det: Han steig opp i det høge og førte bort fangar, han gav menneska gåver. 9Men at han steig opp, vil ikkje det seia at han først hadde stige ned til det aller lågaste, til jorda?