Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 103
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
103Av David.
        
          Velsign Herren, min sjel!
          Alt som i meg er,
          velsign hans hellige navn.
          
   
 2 Velsign Herren, min sjel!
          Glem ikke alt det gode han gjør.
          
   
 3 Han tilgir all din skyld
          og leger alle dine sykdommer.
          
   
 4 Han frir ditt liv fra graven
          og kroner deg med barmhjertighet og kjærlighet.
          
   
 5 Han metter ditt liv med det gode,
          du blir ung igjen som ørnen.
          
   
 6 Herren skaper rettferd,
          han lar alle undertrykte få sin rett.
          
   
 7 Han kunngjorde sine veier for Moses,
          sine gjerninger for Israels folk.
          
   
 8 Barmhjertig og nådig er Herren,
          sen til vrede og rik på miskunn.
          
   
 9 Han anklager ikke for alltid
          og er ikke for evig harm.
          
   
10 Han gjør ikke gjengjeld for våre synder,
          han lønner oss ikke etter vår skyld.
          
   
11 Så høy som himmelen er over jorden,
          så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham.
          
   
12 Så langt som øst er fra vest,
          tar han syndene våre bort fra oss.
          
   
13 Som en far er barmhjertig mot sine barn,
          er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham.
          
   
14 For han vet hvordan vi er skapt,
          han husker at vi er støv.
          
   
15 Dagene mennesket får, er som gress,
          det blomstrer som blomsten på marken.
          
   
16 Når vinden farer over den, er den borte,
          stedet den sto på, vet ikke lenger av den.
          
   
17 Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet
          over dem som frykter ham.
          Hans rettferd når til barnebarn,
          
   
18 til dem som holder hans pakt
          og husker hans bud,
          så de følger dem.
          
   
19 Herren har reist sin trone i himmelen,
          han rår som konge over alt.
          
   
20 Velsign Herren, dere hans engler,
          dere sterke helter som lydige setter hans ord i verk.
          
   
21 Velsign Herren, alle hans hærskarer,
          dere tjenere som setter hans vilje i verk.
          
   
22 Velsign Herren, alle hans skapninger,
          overalt hvor han rår.
          Velsign Herren, min sjel!
Note : sine veier: det Gud ville gjøre. Jf. 2 Mos 33,13.
Sal 103,19 viser til Sal 9,8+
Sal 103,20 viser til Sal 29,1f+
Forrige kapittelNeste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»