Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Peters første brev

1 2 3 4 5

Forrige kapittel

Menigheten og hyrdene
5De eldste blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares:  2 Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet.  3 Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken.  4 Når den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens seierskrans som aldri visner.
   
 5 Dere unge skal underordne dere de eldste. Og alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For
           Gud står de stolte imot,
           men de ydmyke gir han nåde.
 6 Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden kommer.  7 Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.
   
 8 Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.  9 Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres søsken rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelsene. 10 En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. 11 Makten er hans i all evighet. Amen.
Sluttord
12 Med hjelp fra Silvanus, en bror jeg har tillit til, sender jeg dette korte brevet jeg har skrevet for å oppmuntre dere og vitne om Guds sanne nåde. I den må dere bli stående.
   
13 Deres søster i Babylon sender sin hilsen, hun som er utvalgt sammen med dere. Det samme gjør Markus, min sønn.
   
14 Hils hverandre med kjærlighetens kyss!
        Fred være med dere, alle som er i Kristus!
1 Pet 5,1 viser til Rom 8,17, Tit 1,5
Note: eldste: tittel på menighetens ledere. ▶tjenester.
1 Pet 5,2 viser til Joh 21,16+, 1 Tim 3,8
Note: Ha tilsyn med den: Noen gamle og viktige håndskrifter mangler disse ordene.
1 Pet 5,5 viser til Ordsp 3,34, Ef 5,21, Jak 4,6
Note: de eldste: kan også oversettes «de eldre» og sikter da til eldre kristne. «De eldste» er her forstått som menighetens ledere. Jf. v. 1.
1 Pet 5,12 viser til 2 Kor 1,19
Note: Med hjelp fra Silvanus … sender jeg: kan også oversettes «Med hjelp fra Silvanus … har jeg skrevet …». Silvanus: ▶Paulus' medarbeidere.
1 Pet 5,13 viser til Kol 4,10, 2 Tim 4,11
Note: Babylon: trolig et dekknavn for Roma. Jf. Åp 14,8.
Forrige kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.