Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jakobs brev

1 2 3 4 5

Forrige kapittel
5Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere!  2 Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist,  3 gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle skatter!  4 Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre.  5 Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen.  6 Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere.
Å vente på Herren
 7 Vær da tålmodige, søsken, til Herren kommer! En bonde må vente på den dyrebare grøden fra jorden og være tålmodig til både høstregnet og vårregnet har falt.  8 Også dere må være tålmodige og gjøre hjertene sterke, for Herren kommer snart.  9 Kom ikke med klager mot hverandre, søsken, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren. 10 Ta profetene til forbilde, søsken, de som talte i Herrens navn. De holdt tålmodig ut når de måtte lide vondt. 11 Ja, dem som holder ut, priser vi salige! Dere har hørt hvordan Job holdt ut, og har sett hvordan Herren lot det ende. For Herren er rik på medlidenhet og barmhjertighet.
   
12 Framfor alt må dere ikke sverge, mine søsken, verken ved himmelen eller ved jorden eller ved noe annet. La et ja være ja og et nei være nei, så ikke dommen skal ramme dere!
Forbønn og omsorg
13 Er det noen blant dere som lider? Da skal han be. Er noen glade til sinns? Da skal han synge lovsanger. 14 Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. 15 Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.
   
16 Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye. 17 Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inderlig om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder falt det ikke regn på jorden. 18 Så ba han på ny, og da ga himmelen regn, og jorden bar igjen grøde.
   
19 Mine søsken! Dersom en av dere forviller seg bort fra sannheten og en annen får ham til å vende om, 20 så skal dere vite: Den som får en synder til å vende om fra sine ville veier, berger sjelen hans fra døden og skjuler en mengde synder.
Jak 5,1 viser til Luk 6,24
Jak 5,4 viser til 5 Mos 24,14f, Jes 5,9
Note: Herren Sebaot: Ordet Sebaot er hebr. Uttrykket blir i norsk oversettelse av GT vanligvis gjengitt med «Herren over hærskarene». ▶Guds navn.
Jak 5,7 viser til 5 Mos 11,14, Luk 21,19, Hebr 10,36f
Note: høstregnet og vårregnet: Såtiden var fra november, da høstregnet begynte, og innhøstingen kom etter vårregnet i april–mai. ▶tidsregning.
Jak 5,12 viser til Matt 5,34ff
Note: menighetens eldste: ▶tjenester. salve ham med olje: Olivenolje ble brukt til sårbehandling og som symbol for livgivende krefter, f.eks. ved forbønn for syke. Jf. Mark 6,13.
Forrige kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.