Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

ANDRE SAMLING (10,1–22,16) 10
    Ordspråk fra Salomo.
        
          En klok sønn er til glede for sin far,
          men en tåpelig sønn er til sorg for sin mor.
          
   
 2 Skatter vunnet med urett er til ingen nytte,
          men rettferdighet berger fra døden.
          
   
 3 Herren lar ikke den rettferdige sulte,
          men avslår de urettferdiges krav.
          
   
 4 Doven hånd gjør fattig,
          men flittige hender gjør rik.
          
   
 5 Den forstandige samler mens det er sommer,
          skam får den som sover når det er tid for å høste.
          
   
 6 Velsignelse kommer over den rettferdiges hode,
          men urettferdiges munn dekker over vold.
          
   
 7 Minnet om den rettferdige blir til velsignelse,
          men urettferdiges rykte råtner bort.
          
   
 8 Den som er vis i hjertet, tar budene til seg,
          men den som har dumhet på leppene, går til grunne.
          
   
 9 Trygt går den som er hel i sin ferd,
          men den som går krokveier, blir avslørt.
          
   
10 Den som sender hånlige blikk, volder smerte,
          men den som har dumhet på leppene, går til grunne.
          
   
11 Den rettferdiges munn er en kilde til liv,
          men urettferdiges munn dekker over vold.
          
   
12 Hat vekker splid,
          men kjærlighet skjuler alle synder.
          
   
13 På den klokes lepper er visdom å finne,
          men stokken skal ramme den vettløses rygg.
          
   
14 De vise samler kunnskap;
          når den dumme taler, er ulykken nær.
          
   
15 Rikmannens gods er hans faste borg,
          fattigdom er til ulykke for småkårsfolk.
          
   
16 Den rettferdiges lønn bringer liv,
          det den urettferdige tjener, fører til synd.
          
   
17 Å akte på formaning er en vei til liv,
          å forakte tilrettevisning fører vill.
          
   
18 Den som dekker over hat, har løgnaktige lepper,
          den som sprer sladder, er en dåre.
          
   
19 Der det er mange ord, er det ingen mangel på synd,
          forstandig er den som holder tungen i tømme.
          
   
20 Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv,
          de urettferdiges hjerte er lite verdt.
          
   
21 Den rettferdiges lepper veileder mange,
          dumme dør, for de har ikke vett.
          
   
22 Det er Herrens velsignelse som gjør rik,
          eget strev legger ingenting til.
          
   
23 Skamløs gjerning er til lyst for dåren,
          visdom er til lyst for den som har forstand.
          
   
24 Det den urettferdige er redd for, kommer over ham,
          men de rettferdige får det de lengter etter.
          
   
25 Når storm farer forbi, blir den urettferdige borte,
          men den rettferdige har en grunnvoll som varer.
          
   
26 Som eddik for tennene og røyk for øynene
          er den dovne for den som setter ham i arbeid.
          
   
27 Å frykte Herren forlenger livet,
          men de urettferdige får færre år.
          
   
28 De rettferdige har glede i vente,
          men det de urettferdige håper, svinner bort.
          
   
29 Herrens vei er et vern for den som er hel i sin ferd,
          men til ulykke for dem som gjør urett.
          
   
30 Den rettferdige skal aldri vakle,
          men urettferdige får ikke bo i landet.
          
   
31 Den rettferdiges munn bærer visdom som frukt,
          men svikefull tunge skal skjæres av.
          
   
32 Den rettferdiges lepper vet hva som kan glede,
          urettferdiges munn forstår seg på svik.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. oktober 2021

Dagens Bibelord

Romarane 2,1–11

Les i nettbibelen

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. ... Vis hele teksten

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. 3Men når du, menneske, dømmer dei som gjer dette, og sjølv gjer det same, meiner du då at du skal sleppa unna Guds dom? 4Eller foraktar du at han er grenselaust god, tolmodig og langmodig? Skjønar du ikkje at Guds godleik driv deg til omvending? 5Med ditt harde hjarte som ikkje vil venda om, hopar du opp vreide over deg til vreidedagen, når Gud openberrar sin rettferdige dom. 6Han skal løna kvar og ein etter det han har gjort: 7Dei som trufast gjer det gode og søkjer herlegdom, ære og uforgjengelegdom, skal få evig liv. 8Men dei som berre tenkjer på seg sjølve, som er ulydige mot sanninga og lèt seg leia av uretten, har vreide og harme i vente. 9Naud og angst skal koma over kvart menneske som gjer det vonde, jøde først og så grekar. 10Men herlegdom, ære og fred skal den få som gjer det gode, jøde først og så grekar. 11For Gud gjer ikkje forskjell på folk.