Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
102En bønn for den hjelpeløse når han blir kraftløs og vil øse ut sin klage for Herren. 2 Herre, hør min bønn, la mitt rop nå fram til deg! 3 Skjul ikke ansiktet når jeg er i nød. Vend øret til meg, skynd deg, svar når jeg roper! 4 For dagene mine svinner som røyk, knoklene brenner som ild. 5 Hjertet er som gress, solsvidd og visnet, jeg har glemt å spise mitt brød. 6 Jeg sukker og stønner, jeg er bare skinn og bein. 7 Jeg ligner en pelikan i ørkenen, jeg er som en ugle blant ruiner. 8 Jeg ligger våken, jeg er som en enslig fugl på taket. 9 Fienden spotter meg hele dagen. De som gjør narr av meg, bruker navnet mitt til forbannelse. 10 Jeg spiser aske som brød og blander drikken min med tårer, 11 for du er harm og vred på meg. Du tok meg og kastet meg bort. 12 Dagene mine er på hell, skyggene blir lange, jeg visner bort som gress. 13 Men du, Herre, troner til evig tid, navnet ditt varer fra slekt til slekt. 14 Du vil reise deg og være barmhjertig mot Sion, det er tid for å vise henne nåde, timen er kommet. 15 Tjenerne dine elsker steinene i Sion, de lider med henne som ligger i grus. 16 Folkeslag skal frykte Herrens navn, alle jordens konger din herlighet. 17 For Herren vil bygge Sion opp igjen og vise seg i sin herlighet. 18 Han lytter når den nakne ber, han forakter ikke deres bønn. 19 Dette skal skrives ned for den kommende slekt, et nyskapt folk skal prise Herren. 20 Han ser ned fra sin hellige høyde. Fra himmelen ser Herren mot jorden 21 for å høre sukket fra fangene, løse dem som var dømt til døden. 22 Herrens navn skal forkynnes i Sion, hans lov og pris i Jerusalem 23 når folk og riker samler seg for å tjene Herren. 24 Han har brutt ned min styrke på veien og forkortet livet mitt. 25 Jeg sier: Min Gud, ta meg ikke bort midt i livet! Dine år varer i slekt etter slekt. 26 Du grunnla jorden i gammel tid, himmelen er et verk av dine hender. 27 De skal gå til grunne, men du består. De skal slites ut som klær, du skifter dem ut, og de er borte. 28 Men du er den samme, dine år tar aldri slutt. 29 Dine tjeneres barn skal slå seg til ro, deres ætt skal være grunnfestet for ditt ansikt. Note : pelikan, ugle: urene fugleslag. Jf. 3 Mos 11,18. Sal 102,10 viser til Sal 42,4, Sal 80,6 Sal 102,12 viser til Sal 109,23 Sal 102,13 viser til Sal 9,8+ Sal 102,14 viser til Sal 51,20 Sal 102,15 viser til Neh 2,3, Dan 9,17 Sal 102,16 viser til Jes 59,19, Jes 66,18 Sal 102,18 viser til Sal 69,34 Sal 102,19 viser til Sal 22,31f Sal 102,20 viser til Sal 79,11 Sal 102,22 viser til Sal 22,28+, Jes 2,2f Sal 102,26 viser til Sal 8,4, Sal 24,2, Sal 33,6, Hebr 1,10 Sal 102,27 viser til Jes 51,6, Matt 24,35, Hebr 1,11, 2 Pet 3,7-10 Sal 102,29 viser til Sal 69,37+ |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten
35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.