Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
137Ved elvene i Babel satt vi og gråt når vi tenkte på Sion. 2 Vi hengte lyrene opp i piletrærne. 3 De som tok oss til fange, ba oss om sang, de som bortførte oss, ba om glede: «Syng en av Sions sanger for oss!» 4 Hvordan kan vi synge Herrens sanger på fremmed jord? 5 Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd bli glemt! 6 La tungen klistre seg til ganen om jeg ikke tenker på deg, om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede! 7 Herre, husk Jerusalems dag da Edoms sønner sa: «Riv ned! Riv ned til grunnen!» 8 Du datter Babel som er herjet, salig er den som gjengjelder det du gjorde mot oss. 9 Salig er den som griper dine barn og knuser dem mot berget! Note : elvene i Babel: sideelver og kanaler til Eufrat, f.eks. Kebar-elven. Jf. Esek 1,1. vi: dikteren og hans landsmenn, som var bortført. |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
7Og for at eg ikkje skal gjera meg stor av dei høge openberringane, har eg fått ein torn i kroppen, ein Satans engel som skal slå meg, så eg ikkje skal bli hovmodig. 8Om denne bad eg Herren tre gonger at han måtte vika frå meg. ... Vis hele teksten
7Og for at eg ikkje skal gjera meg stor av dei høge openberringane, har eg fått ein torn i kroppen, ein Satans engel som skal slå meg, så eg ikkje skal bli hovmodig. 8Om denne bad eg Herren tre gonger at han måtte vika frå meg. 9Men Herren sa til meg: «Min nåde er nok for deg, for krafta blir fullenda i veikskap.» Difor vil eg helst vera stolt av veikskapen min, så Kristi kraft kan bu i meg. 10Og difor er eg, for Kristi skuld, glad når eg er veik, når eg blir mishandla, når eg er i naud, i forfølging og i angst. For når eg er veik, då er eg sterk.