Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
48En sang. En salme. Av Korah-sangerne. 2 Stor er Herren og verdig lov og pris i vår Guds by, på hans hellige fjell. 3 Fagert og høyt, en glede for hele jorden er Sion-fjellet lengst i nord, den store kongens by. 4 I byens borger gir Gud seg til kjenne, han er vårt vern. 5 For kongene slo seg sammen og dro fram i fylking. 6 De så opp og ble slått av skrekk, de rømte i redsel. 7 Redsel kom over dem så de skalv, rier som hos en fødende kvinne, 8 som når østavind knuser Tarsis-skip. 9 Det vi før hørte, har vi nå sett i byen til Herren Sebaot, i byen til vår Gud. Gud holder den oppe til evig tid. 10 I ditt tempel, Gud, tenker vi på din miskunn. 11 Gud, der ditt navn er kjent, blir du lovsunget, helt til jordens ender. Din høyre hånd er full av rettferd. 12 Sion-fjellet skal glede seg og Judas døtre juble over dine dommer. 13 Gå rundt Sion, gå helt omkring, tell tårnene i byen, 14 legg merke til vollene, gå gjennom borgene. Fortell så til den slekten som kommer: 15 Slik er Gud, vår Gud for evig. Han skal føre oss ut over døden. Sal 48,4 viser til Sal 46,6-8 Note : eller «Med østavind knuste du Tarsis-skip». Tarsis-skip: store, havgående skip. |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.