Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

Kapittel 20
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Forrige kapittelNeste kapittel

Lover om krig
20Når du drar ut i krig mot dine fiender og ser hester og vogner, en hær som er større enn din, skal du ikke være redd for dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypt.  2 Når dere stiller opp til kamp, skal presten stige fram og tale til krigsfolket.  3 Han skal si til dem: «Hør, Israel! I dag går dere til strid mot fiendene deres. Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke grepet av redsel, la dere ikke skremme av dem!  4 For det er Herren deres Gud som går med dere; han vil kjempe for dere mot fiendene og gi dere seier.»
   
 5 Så skal tilsynsmennene tale til krigsfolket og si: «Er det noen som har bygd seg et nytt hus, men ikke vigslet det ennå, kan han dra hjem igjen, for at ikke en annen skal vigsle det om han faller i krigen.  6 Er det noen som har plantet en vinmark, men ennå ikke tatt den i bruk, kan han dra hjem igjen, for at ikke en annen skal ta vinmarken i bruk om han faller i krigen.  7 Og er det noen som har bundet seg til en kvinne, men ennå ikke tatt henne til ekte, kan han dra hjem igjen, for at ikke en annen skal ta henne til ekte om han faller i krigen.»
   
 8 Tilsynsmennene skal fortsette og si til krigsfolket: «Er det noen som er redd og motløs, kan han dra hjem igjen, så ikke også hans våpenbrødres hjerte skal smelte bort.»  9 Når så tilsynsmennene er ferdige med å tale til krigsfolket, skal de velge ut hærførere.
   
10 Når du rykker fram mot en by for å angripe den, skal du først tilby den fred. 11 Dersom byen svarer med fred og åpner portene for deg, skal alt folket som finnes i byen, være slaver og tjene deg. 12 Men dersom den ikke vil slutte fred, men føre krig mot deg, skal du beleire byen. 13 Herren din Gud vil overgi den i dine hender, og du skal hugge ned alle mennene der med sverd. 14 Men kvinnene, småbarna og husdyrene og alt annet i byen kan du ta som bytte. Du kan ta for deg av dette byttet fra dine fiender som Herren din Gud gir deg.
   
15 Slik skal du gå fram mot alle byene som ligger langt borte fra deg og ikke tilhører folkeslagene her. 16 Men i de byene som tilhører disse folkene, og som Herren din Gud vil gi deg til eiendom, skal du ikke la en eneste skapning få leve. 17 Du skal slå dem alle med bann og utrydde dem, både hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, slik Herren din Gud har befalt deg. 18 Ellers kunne de lære dere å ta etter alt det avskyelige som de har gjort for sine guder, slik at dere synder mot Herren deres Gud.
   
19 Når du er i krig med en by og må beleire den i lang tid før du kan innta den, skal du ikke ødelegge trærne der ved å bruke øks på dem. Du kan spise av dem, men du må ikke hugge dem ned. Er trærne på marken mennesker, så du må beleire dem også? 20 Bare når du er sikker på at trærne ikke bærer spiselig frukt, kan du ødelegge dem. Du kan hugge dem ned og bruke dem til å bygge stillinger for å beleire den byen som er i krig med deg, helt til den faller.
5 Mos 20,17 viser til 5 Mos 7,1f
Note : slå … med bann og utrydde: =bann.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. februar 2021

Dagens Bibelord

Matteus 15,21–28

Les i nettbibelen

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.