Påske med Lukas
I denne leseplanen tar Jan Gossner og Karin Kristine Holt oss med på en reise gjennom påskefortellingen i Lukasevangeliet. Jan Gossner bidrar med refleksjoner over hendelsene i Lukas 22, 1-38, mens Kari Kristine Holt leder oss videre i kapittel 22-24. Sammen bidrar de med spørsmål og vendinger som hjelper oss å aktualisere tekstene i våre egne liv og relasjoner.
-
Påske med Lukas
- Påske med Lukas – Dag 1
- Påske med Lukas – Dag 2
- Påske med Lukas – Dag 3
- Påske med Lukas – Dag 4
- Påske med Lukas – Dag 5
- Påske med Lukas – Dag 6
- Påske med Lukas – Dag 7
- Påske med Lukas – Dag 8
- Påske med Lukas – Dag 9
- Påske med Lukas – Dag 10
- Påske med Lukas – Dag 11
- Påske med Lukas – Dag 12
- Påske med Lukas – Dag 13
- Påske med Lukas – Dag 14
- Påske med Lukas – Dag 15
- Påske med Lukas – Dag 16
Hvordan merker du Jesu nærvær?
«Mens de samtalte, kom Jesus nær til dem og slo følge med dem.»
Etter oppstandelsen kjenner de ikke Jesus igjen. På veien til Emmaus innbiller jeg meg at Jesus smiler lurt i kappen når han later som han ikke skjønner hva disiplene snakker om. Så er det Jesu tur til å minne vennene om det som var forutsagt. Han minner dem om profetiene hos Jesaja (Jes 12). «Ser dere ikke at det er dette som nettopp er blitt oppfylt?»
Jesus peker først og fremst på profetene, før han under måltidet åpenbarer seg for vennene ved tegn de kjenner. «Da ble øynene deres åpnet»
Når jeg leser Bibelen alene, merker jeg at det kan være vanskelig å beholde fokus. Tankene glir bort og jeg blir lett distrahert. Derfor er det godt å møte den lille vennegruppen ukentlig til bibellesning, samtale og bønn. På en spesiell måte kommer Han selv nær oss.
Det var kanskje dette Emmaus-vandrerne også erfarte. I Jesu nærvær delte de sine tanker og vitnesbyrd, og Jesus selv styrte tankene deres så de oppfattet sammenhengen – og i måltidsfellesskapet kjente de ham igjen.
13Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, 14og de snakket om alt det som var skjedd. 15Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. 16Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen. 17Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp, 18og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» 19«Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. 20Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. 21Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte. 22Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, 23men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. 24Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.» 25Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» 27Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene. 28De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. 29Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. 30Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. 31Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. 32De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» 33Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet, 34og disse sa: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.» 35Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.