Kirkeårets tekster

Ordet ble menneske

¹ I begynnelsen var Ordet.

Ordet var hos Gud,

og Ordet var Gud.

² Han var i begynnelsen hos Gud.

³ Alt er blitt til ved ham,

uten ham er ikke noe blitt til.

Det som ble til ⁴ i ham, var liv,

og livet var menneskenes lys.

⁵ Lyset skinner i mørket,

og mørket har ikke overvunnet det.

⁶ Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. ⁷ Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. ⁸ Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.

⁹ Det sanne lys,

som lyser for hvert menneske,

kom nå til verden.

¹⁰ Han var i verden,

og verden er blitt til ved ham,

men verden kjente ham ikke.

¹¹ Han kom til sitt eget,

og hans egne tok ikke imot ham.

¹² Men alle som tok imot ham,

dem ga han rett til å bli Guds barn,

de som tror på hans navn.

¹³ De er ikke født av kjøtt og blod,

ikke av menneskers vilje

og ikke av manns vilje,

men av Gud.

¹⁴ Og Ordet ble menneske

og tok bolig iblant oss,

og vi så hans herlighet,

en herlighet som den enbårne Sønn

har fra sin Far,

full av nåde og sannhet.

Visdommen roper

¹ Hør, Visdommen roper,

forstanden løfter sin røst.

² Visdommen stiller seg på toppen av høydene,

ved veien, der stiene møtes.

Visdommens opphav

²²  Herren bar meg fram som sitt første verk,

før hans gjerninger i fjerne tider.

²³ Fra eldgammel tid ble jeg formet,

i begynnelsen, før jorden ble til.

²⁴ Jeg ble født da dypene ikke fantes

og de vannrike kildene ikke var til.

²⁵ Før fjellene var satt på plass,

før høydene ble jeg født.

²⁶ Han hadde ennå ikke laget jorden og marken

og landjordens første støvkorn.

²⁷ Jeg var der da han grunnfestet himmelen

og risset opp himmelranden over dypet,

²⁸ da han ga kraft til skyene der oppe

og kildene i dypet fikk styrke,

²⁹ da han satte grense for havet

så vannet stanset der han befalte,

da han risset opp jordens grunnvoller.

³⁰ Jeg var byggmester hos ham.

Jeg var til glede for ham dag etter dag

og lekte stadig for hans ansikt.

³¹ Jeg lekte på hans vide jord

og gledet meg med menneskene.

Gud har talt gjennom Sønnen

¹ Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. ² Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. ³ Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. ⁴ Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.

Sønnen står over englene

⁵ For aldri har Gud sagt til noen engel:

Du er min Sønn,

jeg har født deg i dag.

Eller, som det også står:

Jeg vil være far for ham,

og han skal være sønn for meg.

⁶ Og når han på nytt fører den førstefødte inn i verden, sier han:

Alle Guds engler skal tilbe ham.

Jesus blir født

¹ Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. ² Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. ³ Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

⁴ Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, ⁵ for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. ⁶ Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, ⁷ og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

⁸ Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. ⁹ Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. ¹⁰ Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: ¹¹ I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. ¹² Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» ¹³ Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

¹⁴ «Ære være Gud i det høyeste,

og fred på jorden

blant mennesker Gud har glede i!»

¹⁵ Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» ¹⁶ Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. ¹⁷ Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. ¹⁸ Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. ¹⁹ Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. ²⁰ Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.