Kirkeårets tekster

Disiplene får se Jesu herlighet

² Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, ³ og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. ⁴ Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. ⁵ Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» ⁶ Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. ⁷ Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» ⁸ Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.

⁹ På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. ¹⁰ De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. ¹¹ Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» ¹² Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? ¹³ Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»

¹ Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro, presten i Midjan. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell, Horeb. ² Da viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så, og se! – busken sto i flammer, men den ble ikke fortært av ilden. ³ Og Moses sa: «Jeg vil gå bort og se dette mektige synet. Hvorfor brenner ikke tornebusken opp?» ⁴ Men da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken: «Moses, Moses!» Han svarte: «Her er jeg.» ⁵ Og Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene! For stedet du står på, er hellig grunn.» ⁶ Så sa han: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se Gud.

¹⁶ Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. ¹⁷ For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» ¹⁸ Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.

Disiplene får se Jesu herlighet

¹ Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. ² Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. ³ Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. ⁴ Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» ⁵ Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» ⁶ Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. ⁷ Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» ⁸ Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.