Kong Josjia og lovboken som ble funnet
1 Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. Hans mor hette Jedida, og var datter av Adaja fra Boskat. 2 Josjia gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han fulgte på alle måter i sin ættefar Davids fotspor, uten å vike av til høyre eller venstre.
3 I sitt attende regjeringsår sendte kong Josjia riksskriveren Sjafan, sønn av Asalja, Mesjullams sønn, til Herrens hus. Han sa: 4 «Gå til overpresten Hilkia og be ham telle opp de pengene som er kommet inn i Herrens hus, de som dørvokterne har samlet inn hos folket. 5 Han skal gi pengene til arbeidslederne som har tilsyn med Herrens hus. Og de skal gi dem videre til håndverkerne som arbeider i Herrens hus for å utbedre skadene der, 6 til tømmermennene, bygningsfolkene og murerne. Pengene skal også brukes til innkjøp av trevirke og hogne steiner, så templet kan settes i stand. 7 Men ingen skal holde regnskap med arbeidslederne for de pengene som blir overlatt til dem; for de farer ærlig fram.»
8 Da sa overpresten Hilkia til riksskriveren Sjafan: «Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.» Hilkia gav boken til Sjafan, og han leste den. 9 Riksskriveren gikk tilbake til kongen og meldte: «Dine tjenere har tømt ut de pengene som fantes i templet, og gitt dem til arbeidslederne som har tilsyn med Herrens hus.» 10 Så fortalte han kongen at presten Hilkia hadde gitt ham en bok. Og han leste boken for kongen.
11 Da Josjia hørte det som stod i lovboken, flerret han klærne sine. 12 Så gav han denne befaling til presten Hilkia, og til Ahikam, Sjafans sønn, Akbor, Mikas sønn, riksskriveren Sjafan og kongsmannen Asaja: 13 «Gå og søk råd hos Herren for meg og folket, for hele Juda, om innholdet i denne boken som er funnet. For stor er Herrens harme som har flammet opp mot oss, fordi våre fedre ikke hørte på det som står i denne boken, og ikke gjorde alt det som er foreskrevet oss.»
14 Da gikk presten Hilkia sammen med Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja til Hulda, en kvinnelig profet, som var gift med Sjallum, sønn av Tikva, Harkas’ sønn, han som hadde tilsyn med klærne. Hulda bodde i Nybyen i Jerusalem. De la saken fram for henne, 15 og hun sa til dem:
Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mannen som har sendt dere til meg: 16 Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dem som bor der, alt det som er nevnt i den boken Juda-kongen har lest. 17 For de har gått bort fra meg og tent offerild for andre guder. Slik har de vakt min harme med sine henders verk. Harmen flammer mot dette stedet, og den skal ikke slokne. 18 Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke råd hos Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nå hørt disse ordene. 19 Og du ble ydmyk og bøyde deg for Herren da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og mot dem som bor her: at de skal bli til skrekk og forbannelse. Fordi du flerret dine klær og gråt for mitt åsyn, så har jeg nå også hørt, lyder ordet fra Herren. 20 Derfor vil jeg la deg komme til dine fedre. I fred skal du samles med dem i graven. Du skal slippe å se all den ulykken jeg fører over dette sted.
Med dette svaret kom de tilbake til kongen.