1 Da David var kommet et lite stykke på den andre siden av åsryggen, fikk han øye på Siba, som var tjenestemann hos Mefibosjet; han kom imot ham med et par kløvesler. På dem førte han to hundre brød, hundre rosinkaker, hundre stykker sommerfrukt og en skinnsekk med vin. 2 Kongen sa til Siba: «Hva vil du med dette?» Siba svarte: «Eslene skal kongens familie ha å ri på, brødet og frukten skal mennene ha til mat, og vinen skal være til drikke for dem som går seg trette i ødemarken.» 3 Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte: «Han er fremdeles i Jerusalem. Han sier: I dag vil israelittene gi meg min farfars kongedømme tilbake.» 4 Da sa kongen til Siba: «Alt som tilhører Mefibosjet, skal være ditt.» Siba svarte: «Jeg bøyer meg dypt! Måtte du alltid vise meg godvilje, herre konge!»
5 Da kong David nådde fram til Bakurim, kom det en mann ut av byen. Mannen var i slekt med Saul. Han hette Sjimi og var sønn av Gera. Han forbannet David 6 og kastet stein både etter kongen og alle hans menn, enda hele hæren og alle krigerne gikk med ham både på høyre og venstre side. 7 Sjimi forbannet ham og ropte: «Bort med deg! Bort med deg, din blodhund, din usling! 8 Nå tar Herren hevn over deg for alt blodet som har flytt i Sauls ætt. Du tok kongedømmet fra ham, men Herren har gitt det til din sønn Absalom. Nå får du igjen for din ondskap, din blodhund!» 9 Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal en slik død hund få lov til å forbanne deg, herre konge? La meg få gå bort og hogge hodet av ham.» 10 Men kongen svarte: «Hva har dere med dette å gjøre, Seruja-sønner? Når han forbanner, er det fordi Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da spørre: Hvorfor gjør du dette?» 11 Så sa David til Abisjai og alle mennene sine: «Dere ser at min egen sønn og etterkommer står meg etter livet. Kan en da vente noe annet av denne benjaminitten? La ham bare forbanne når Herren har sagt at han skal gjøre det. 12 Kanskje Herren ser til meg i min nød og gir meg noe godt igjen for forbannelsen som er lyst over meg i dag.»
13 Så gikk David og mennene hans fram etter veien, mens Sjimi gikk jamsides med ham oppe i åssiden. Han forbannet David og kastet stein og jord etter ham. 14 Kongen og alle som var med ham, kom trette til Jordan, og de hvilte der.
Absalom i Jerusalem
15 I mellomtiden var Absalom kommet til Jerusalem. Akitofel med hele flokken av israelitter var også med. 16 Da nå Davids venn Husjai av Arak-ætten, kom til Absalom, ropte han til ham: «Leve kongen! Leve kongen!» 17 Absalom sa til Husjai: «Er det slik du viser din venn troskap? Hvorfor fulgte du ikke din venn?» 18 Husjai svarte: «Nei, den som Herren og dette folket og alle menn i Israel har valgt, ham vil jeg tilhøre, og hos ham vil jeg bli. 19 Dessuten, hvem er det jeg går i tjeneste hos? Er det ikke hos hans sønn? Slik som jeg har tjent din far, vil jeg nå også tjene deg.»
20 Absalom sa da til Akitofel: «Nå må dere gi meg et råd! Hva skal jeg gjøre?» 21 Akitofel svarte: «Gå inn og ligg med din fars medhustruer, som han lot være igjen for å passe huset. Når hele Israel får høre at du har gjort deg forhatt hos din far, blir de modigere, alle de som følger deg.» 22 De slo da opp et telt for Absalom oppe på taket, og han gikk inn og lå med sin fars medhustruer så hele Israel kunne se det. 23 På den tiden betydde et råd som Akitofel hadde gitt, like mye som det ord en fikk når en bad Gud om råd i en sak. Så høyt ble Akitofels råd verdsatt både av David og Absalom.