Esekiel

Vintreet og ørnene

¹ Herrens ord kom til meg, og det lød så: ² Menneske, sett fram en gåte og fortell en lignelse for Israels ætt. ³ Du skal si: Så sier Herren Gud:

Den store ørnen med store vinger

og lange vingefjær,

med fyldig, broket fjærham,

kom til Libanon.

Den tok toppen av sedertreet,

⁴ brøt av den øverste grenen,

førte den til kremmerlandet

og satte den i handelsbyen.

⁵ Så tok han en plante som vokste i landet,

og satte den i god jord,

plantet den likesom en selje

på et sted hvor det var rikelig med vann.

⁶ Den vokste og ble til et vintre,

som var frodig, men lavt,

så rankene bøyde seg mot ørnen

og røttene vokste inn under den.

Slik ble den til et vintre som fikk grener

og strakte ut sine kvister.

⁷ Men det var også en annen ørn

med store vinger og fyldig fjærham.

Nå strakte vintreet sine røtter

bort imot denne ørnen

og bøyde grenene til den,

for at den skulle gi det mer vann

enn jordstykket som det var plantet i.

⁸ Treet var plantet i god jord

og hadde rikelig med vann,

så det kunne få grener og bære frukt

og bli til et prektig vintre.

⁹ Du skal si: Så sier Herren Gud:

Kommer vintreet til å trives?

Blir ikke røttene revet opp

og treet ribbet for frukt?

Alle friske skudd skal tørke,

og da trenges det ingen sterk arm

og ikke mange mennesker

til å rykke det opp med roten.

¹⁰ Nå er det plantet.

Men vil det trives?

Vil det ikke bare tørke bort

når østavinden når det,

tørke bort i den jord hvor det vokste?

¹¹ Herrens ord kom til meg, og det lød så: ¹² Si til denne trassige ætten: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Du skal si: Babylonerkongen kom til Jerusalem, tok kongen og høvdingene i byen og førte dem med seg til Babylonia. ¹³ Han tok en ætling av kongehuset, sluttet pakt med ham og lot ham avlegge ed. Så tok han landets stormenn med seg. ¹⁴ Han ville at riket skulle holdes nede og ikke reise seg mer, men holde pakten med ham, så den kunne stå ved lag. ¹⁵ Men kongen gjorde opprør mot ham og sendte sendemenn til Egypt; de skulle skaffe ham hester og mye folk. Vil dette lykkes? Kan den som gjør slikt, slippe unna? Kan han bryte pakten og slippe fra det?

¹⁶ Så sant jeg lever, sier Herren Gud, fordi han ringeaktet eden han gav den kongen som gjorde ham til konge, og brøt pakten han sluttet med ham, derfor skal han dø hos kongen i Babylonia. ¹⁷ Og farao vil ikke komme ham til hjelp i striden med en stor hær og mye folk, når fienden kaster opp en voll og bygger beleiringstårn for å utrydde mange mennesker. ¹⁸ Han ringeaktet eden og brøt pakten, og alt dette gjorde han enda han hadde gitt håndslag. Nei, han skal ikke slippe unna.

¹⁹ Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, jeg skal sannelig gi ham igjen fordi han ringeaktet eden i mitt navn og brøt pakten med meg. ²⁰ Jeg strekker ut mitt garn over ham og fanger ham i nettet. Så fører jeg ham til Babylonia og holder dom over ham der, fordi han var troløs mot meg. ²¹ Alle utvalgte menn i alle hans fylkinger skal falle for sverd, og de som blir igjen, skal spredes for alle vinder. Dere skal få sanne at jeg, Herren, har talt.

Guds løfte om ny vekst

²² Så sier Herren Gud:

Jeg tar selv en kvist

av toppen på en høy seder,

fra de øverste grenene

river jeg et fint skudd

og planter det på et fjell som rager høyt;

²³ jeg planter det på Israels høye fjell.

Det skal få grener og bære frukt

og bli til en prektig seder.

Alle slags fugler skal bo i den,

alt som har vinger, skal holde til

i skyggen av grenene på den.

²⁴ Da skal alle trærne på marken

sanne at jeg er Herren.

Det høye tre gjør jeg lavt,

og det lave gjør jeg høyt.

Jeg lar det friske tre tørke,

og det tørre lar jeg spire.

Jeg, Herren, har talt og vil la det skje.