Klagesang over de siste kongene i Juda
1 Du skal stemme i en klagesang over lederne i Israel 2 og si:
Hva var din mor? En løvinne blant løver;
blant ungløver lå hun og fostret sine unger.
3 En av ungene alte hun opp,
og den ble en riktig ungløve.
Den lærte å gå på rov,
den åt opp mennesker.
4 Folkeslag fikk høre om den,
og den ble fanget i deres fallgrav.
De satte neseringer på den
og førte den til Egypt.
5 Da løvinnen så at hun ventet forgjeves,
at alt hennes håp var ute,
da tok hun en annen av ungene sine
og gjorde den til en ungløve.
6 Den gikk der blant løvinnene,
og det ble en ungløve av den.
Den lærte å gå på rov,
den åt opp mennesker.
7 Den skadet borgene,
og byene la den øde.
Landet og alt som fantes der,
stivnet av skrekk når de hørte dens brøl.
8 Folk fra landene rundt omkring
satte da ut sine garn.
De strakte dem ut over den
og fanget den i sin fallgrav.
9 De satte løven i bur,
hadde neseringer på den
og førte den til kongen i Babylon.
Der satte de den i en sterk festning,
så dens brøl ikke mer skulle høres
over fjellene i Israel.
10 Din mor var et vintre i hagen,
plantet like ved vann.
Treet bar frukt og fikk mange grener,
fordi det hadde rikelig med væte.
11 Grenene ble så sterke
at de kunne brukes til herskerstaver.
Det vokste høyt opp mot skyene,
lett synlig fordi det var så høyt
og hadde så mange grener.
12 Men treet ble revet opp – i harme –
og ble kastet til jorden.
Østavinden tørket bort frukten;
også de sterke grenene
ble revet av og visnet,
og ilden fortærte dem.
13 Nå er det plantet i ødemarken,
i det tørre, tørstende land.
14 Ild gikk ut fra en gren på treet
og fortærte kvistene og frukten.
Det har ikke mer noen sterk gren
som kan være herskerstav.
Dette er en klagesang; og klagesang er det blitt.