Jakob kommer til Laban
1 Så gav Jakob seg på veien igjen og kom til østmennenes land. 2 Da fikk han øye på en brønn ute i marken og tre saueflokker som roet seg like ved den; for av den brønnen gav de buskapen vann. Men over brønnåpningen lå det en stor stein. 3 Når alle flokkene var samlet der, veltet de steinen fra brønnen og lot småfeet drikke. Så la de steinen på plass igjen. 4 Jakob spurte: «Hvor er dere fra, brødre?» «Vi er fra Karan,» sa de. 5 Så spurte han: «Kjenner dere Laban, sønn av Nakor?» De svarte: «Ja, det gjør vi.» 6 «Står det vel til med ham?» spurte Jakob. «Ja, det gjør det,» svarte de. «Se, der kommer Rakel, datteren hans, med småfeet!» 7 Da sa han: «Det er jo ennå høylys dag. Det er for tidlig å samle buskapen. La småfeet få drikke, og gå så og gjet!» 8 De svarte: «Nei, det kan vi ikke gjøre før alle flokkene er samlet, og gjeterne har veltet steinen fra brønnen. Da skal vi gi småfeet vann.»
9 Mens han ennå stod og snakket med dem, kom Rakel med farens buskap; for det var hun som gjette. 10 Da Jakob fikk se Rakel, datter til morbroren Laban, og småfeet hans, gikk han fram, veltet steinen fra brønnåpningen og lot morbrorens buskap få drikke. 11 Så kysset Jakob Rakel og brast i gråt. 12 Han fortalte henne at han var i slekt med hennes far og at han var sønn av Rebekka. Da sprang Rakel hjem og fortalte dette til sin far. 13 Med det samme Laban fikk høre om Jakob, søstersønnen sin, sprang han imot ham, slo armene om ham, kysset ham og tok ham med seg hjem. Og Jakob fortalte ham alt det som hadde hendt. 14 Da sa Laban til ham: «Du er sannelig av samme kjøtt og blod som jeg!» Så ble Jakob hos ham en måneds tid.
Jakob og Rakel
15 En dag sa Laban til Jakob: «Du skal da ikke tjene hos meg for ingen ting, selv om du er min frende. Si meg hva du vil ha i lønn!» 16 Nå hadde Laban to døtre; den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel. 17 Lea hadde milde øyne, men Rakel var velskapt og vakker. 18 Og Jakob var blitt glad i Rakel. Derfor sa han: «Jeg skal tjene hos deg i sju år for Rakel, den yngste datteren din.» 19 Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en fremmed mann. Bli du hos meg!» 20 Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og de årene syntes han var som noen få dager; så glad var han i henne.
21 Jakob sa til Laban: «La meg nå få min kone! For tiden er inne, og jeg vil flytte sammen med henne!» 22 Da bad Laban sammen alt folket på stedet og holdt gjestebud. 23 Men om kvelden tok han sin datter Lea og førte henne til Jakob; og han gikk inn til henne. 24 Laban lot henne få sin trellkvinne Silpa; hun skulle tjene hos datteren Lea. 25 Men da morgenen kom, se, da var det Lea! Jakob sa til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Det var jo for Rakel jeg tjente hos deg. Hvorfor har du sveket meg?» 26 Laban svarte: «Det er ikke skikk hos oss å gifte bort den yngste før den eldste. 27 La hennes bryllupsuke gå til ende, så skal jeg gi deg den andre også, hvis du vil tjene hos meg i sju år til!» 28 Jakob gjorde så. Han holdt bryllup med henne uken ut. Så gav Laban ham sin datter Rakel til kone. 29 Og Laban lot henne få sin trellkvinne Bilha; hun skulle tjene hos datteren Rakel. 30 Så gikk Jakob inn til Rakel også, og han holdt mer av Rakel enn av Lea. Siden tjente han hos Laban i sju år til.
Jakobs sønner
31 Da Herren så at Lea ble tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel fikk ikke barn. 32 Lea ble med barn og fødte en sønn, som hun kalte Ruben. «For Herren har sett min nød,» sa hun, «nå kommer mannen min til å holde av meg.» 33 Hun ble med barn igjen og fødte en sønn. Da sa hun: «Herren har hørt at jeg ble tilsidesatt; og nå har han gitt meg denne sønnen også.» Så kalte hun ham Simeon. 34 Siden ble hun med barn igjen og fødte en sønn. Da sa hun: «Nå må da mannen min holde seg til meg, siden jeg har født ham tre sønner.» Så kalte hun ham Levi. 35 Enda en gang ble hun med barn og fødte en sønn. Da sa hun: «Nå vil jeg prise Herren.» Så kalte hun ham Juda. Nå fikk hun ikke flere barn.