Gleden er borte, gjengjeldelsen kommer
1 Gled deg ikke, Israel!
Du skal ikke juble
som de andre folk!
I utroskap har du forlatt din Gud,
du ville gjerne ha horelønn
på alle steder hvor de tresker korn.
2 Nå skal ikke treskevollen
eller vinpressen gi dem noe,
og mosten skal svikte dem.
3 De skal ikke få bo i Herrens land.
Efraim skal tilbake til Egypt,
i Assyria skal de spise uren mat.
4 De skal ikke ofre vin til Herren,
deres slaktoffer skal ikke tekkes ham.
Det skal være som sørgebrød for dem,
alle som spiser det, blir urene.
For de har sitt brød for seg selv,
de kommer ikke til Herrens hus med det.
5 Hva vil dere gjøre på høytidsdagen,
på Herrens festdag?
6 Se, drar de bort fra ødeleggelsen,
skal egypterne samle dem
og folket i Memfis gravlegge dem.
Nesler skal skjule deres skatter av sølv,
tornekratt skal vokse i deres telt.
7 Kommet er regnskapets dager,
kommet er gjengjeldelsens tid,
det skal Israel få merke.
«Profeten er en dåre,
vanvittig er åndens mann!»
Ja, fordi din misgjerning er så stor
og ditt fiendskap så sterkt!
8 Profeten er Efraims vokter for min Gud,
men snarer er det på alle hans veier;
det er fiendskap i hans Guds hus.
9 De har sunket dypt i forderv,
som i Gibeas dager.
Han skal komme deres misgjerning i hu
og kreve dem til regnskap for deres synder.
Efraim skal ikke lenger bære frukt
10 Som druer i ørkenen
fant jeg Israel;
som tidligfrukt på det unge fikentre
valgte jeg ut deres fedre.
Men da de kom til Ba'al-Peor,
viet de seg til den avskyelige guden
og ble ufyselige som sin elsker.
11 Lik en fugl flyr Efraims herlighet bort.
Ingen føder, ingen er svanger,
og ingen blir med barn.
12 Selv om de fostrer barn,
skal jeg gjøre dem barnløse.
Ja, ve dem,
når jeg går bort fra dem!
13 Jeg så Efraim plantet i en eng,
like trygg som Tyrus.
Men nå må de føre sine barn ut
til ham som skal drepe dem.
14 Gi dem, Herre! Men hva skal du gi dem?
Gi dem morsliv som føder for tidlig,
og bryst som ikke gir melk.
15 All deres ondskap er samlet i Gilgal,
der fikk jeg motvilje mot dem.
Fordi de har gjort så mye ondt,
vil jeg drive dem ut av mitt hus.
Jeg kan ikke elske dem lenger,
alle deres førere er opprørere.
16 Efraim er slått, deres rot er blitt tørr,
de skal ikke lenger bære frukt.
Og selv om kvinnene føder,
lar jeg deres kjære barn dø.
17 Min Gud skal forkaste dem,
fordi de ikke har hørt på ham.
De skal flakke omkring blant folkene.