Profetens ensomhet
1 Herrens ord kom til meg, og det lød så: 2 Du skal ikke ta deg noen kone og ikke få sønner og døtre på dette sted. 3 For så sier Herren om de sønner og døtre som blir født her, om mødrene som føder dem, og om fedrene som fostrer dem her i landet: 4 De skal dø en smertefull død, og det blir ingen sørgehøytid eller gravferd for dem; de skal bli til gjødsel på marken. Ved sverd og hunger skal de omkomme, og likene av dem skal bli til føde for fuglene under himmelen og dyrene på marken.
5 Så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehus, gå ikke dit for å klage, og vis ikke medkjensle med dem. For jeg har tatt min fred fra dette folket, min troskap og min barmhjertighet, lyder ordet fra Herren. 6 Når store og små dør her i landet, skal de ikke bli begravet. Ingen skal holde sørgehøytid over dem, ingen skal rispe seg opp eller rake seg snau for deres skyld. 7 Ingen skal bryte brød til trøst for den som sørger over en død, eller skjenke ham et trøstens beger når han har mistet sin far eller mor.
8 Gå heller ikke inn i et hus hvor det holdes gjestebud, for å sitte i lag med andre og spise og drikke. 9 For så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ennå mens dere lever, ja, midt for øynene på dere, lar jeg rop av fryd og glede og røsten av brudgom og brud forstumme på dette sted.
10 Når du kunngjør alt dette for folket her, kan det hende at de spør deg: «Hvorfor har Herren sagt at hele denne store ulykken skal ramme oss? Hva er det for en misgjerning og synd vi har gjort mot Herren vår Gud?» 11 Da skal du svare dem: Deres fedre gikk bort fra meg, lyder ordet fra Herren. De holdt seg til andre guder, som de dyrket og kastet seg ned for. Men meg forlot de, og min lov har de ikke holdt. 12 Og nå har dere båret dere verre at enn deres fedre. Alle følger sitt onde og harde hjerte og vil ikke høre på meg. 13 Derfor vil jeg kaste dere bort fra dette landet til et land som verken dere eller deres fedre har kjent. Der skal dere dyrke andre guder både dag og natt. For jeg vil ikke vise dere nåde.
Tilbake til fedrenes jord
14 Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da det ikke lenger skal sies: «Så sant Herren lever, han som førte israelittene opp fra Egypt,» 15 men: «Så sant Herren lever, han som førte israelittene hjem fra landet i nord og fra alle de landene han hadde drevet dem bort til!» Jeg vil føre dem tilbake til deres jord, den som jeg gav deres fedre.
De kan ikke gjemme seg for meg
16 Jeg sender bud etter mange fiskere, lyder ordet fra Herren, og de skal fiske dem. Siden sender jeg bud etter mange jegere, som skal jage dem fra hvert fjell og hver haug og fra bergskortene. 17 For jeg holder øye med dem på alle veiene hvor de går. De kan ikke gjemme seg for meg, og deres misgjerning er ikke skjult for mitt blikk. 18 Først vil jeg gi dem dobbelt igjen for deres synd og skyld, fordi de har vanhelliget mitt land med sine livløse og avskyelige guder og fylt mitt eget land med sin styggedom.
Folkeslag skal få kjenne Herrens makt
19 Herre, min styrke og mitt vern,
min tilflukt i trengselens tid!
Til deg skal folkeslag komme
fra jordens ender og si:
«Våre fedre arvet bare løgn,
gagnløse guder som ikke kan hjelpe.
20 Kan mennesker lage seg guder?
De er jo ikke guder.»
21 Se, derfor lar jeg dem kjenne,
ja, denne gang skal de få kjenne
min makt og min velde,
og de skal sanne at mitt navn er Herren.