Jeremia som domsprofet blant landsmenn i Egypt
1 Dette er det ord som kom til Jeremia om alle judeerne som bodde i Egypt, i Migdol, Takpanhes, Nof og Patros: 2 Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og alle byene i Juda. I dag ligger de øde, og ingen bor i dem. 3 Det skyldes det onde de gjorde, da de vakte min harme ved å gå av sted og tenne offerild og dyrke andre guder, som verken de eller dere eller fedrene deres hadde kjent. 4 Gang på gang sendte jeg til dere alle mine tjenere profetene for å si: «Gjør ikke disse avskyelige ting som jeg hater!» 5 Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til, så de kunne vende om fra sin ondskap og holde opp med å tenne offerild for andre guder. 6 Derfor flammet min harme og vrede opp og gikk ut over byene i Juda og gatene i Jerusalem, så de ble til ruiner og ørken, slik som de er det i dag.
7 Og nå sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så ondt mot dere selv at dere lar menn og kvinner, barn og spedbarn utryddes fra Juda så dere ikke skal ha en rest tilbake? 8 Dere vekker min harme med det dere gjør, når dere ofrer til andre guder i Egypt, dit dere drog for å bo som innflyttere. Slik kommer dere til å utrydde dere selv og bli til forbannelse og spott blant alle folkeslag på jorden. 9 Har dere glemt det onde som fedrene deres gjorde, det onde som kongene i Juda og deres kvinner har gjort, og det onde som dere og kvinnene deres har gjort i Juda og på Jerusalems gater? 10 De er ikke blitt ydmyket til denne dag. De frykter ikke og har ikke fulgt min lov og mine forskrifter som jeg har lagt fram for dere og fedrene deres.
11 Derfor sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Nå retter jeg blikket mot dere. Jeg vil sende ulykke og utrydde hele Juda. 12 Jeg river bort resten av folket i Juda som satte seg fore å dra til Egypt og slå seg ned der som innflyttere. I Egypt skal de omkomme, alle sammen. De skal falle for sverd eller omkomme av sult. Både høy og lav skal dø for sverd og hunger. De blir utsatt for besvergelse og skremsel, forbannelse og spott. 13 Jeg vil straffe dem som bor i Egypt, på samme måte som jeg straffet Jerusalem, med sverd, hunger og pest. 14 Blant resten av judeerne som kom til Egypt for å slå seg ned der, skal ikke en eneste berge seg unna og slippe fra det; de skal ikke komme tilbake til Juda. De skal lengte etter å vende tilbake og bosette seg der, men ingen skal komme hjem igjen, unntatt noen få flyktninger.
15 Da tok de til orde mot Jeremia, alle mennene som visste at deres kvinner tente offerild for andre guder, likeså alle kvinnene som stod der i en stor flokk, og hele folket som bodde i Egypt, i Patros. De sa: 16 «Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på. 17 Nei, vi vil gjøre alt det vi har lovt: ofre til Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, slik som vi og våre fedre, våre konger og stormenn gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Den gang hadde vi brød nok; vi var lykkelige og opplevde ikke noe ondt. 18 Men siden vi holdt opp med å ofre til Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, har vi manglet alt; sverd og sult gjør ende på oss.» 19 Og kvinnene sa: «Når vi ofrer til Himmeldronningen og øser ut drikkoffer for henne, er det vel ikke uten våre menns vitende og vilje vi lager offerkaker som avbilder henne, og øser ut drikkoffer for henne?»
20 Da sa Jeremia til hele folket, til mennene og kvinnene, alle som hadde tatt til gjenmæle mot ham: 21 Herren kom i hu de ofringene dere drev på med i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, både dere og fedrene deres, kongene og stormennene deres og befolkningen i landet, og dette gikk Herren til hjertet. 22 Han kunne ikke lenger tåle at dere bar dere så ille at og gjorde så avskyelige ting. Derfor ble landet deres til ruiner, ørken og forbannelse, så ingen kunne bo der, slik det er i dag. 23 Fordi dere ofret og således syndet mot Herren, fordi dere ikke ville høre på ham og ikke fulgte hans lov og forskrifter og bud, har denne ulykken rammet dere, slik en kan se det i dag.
24 Siden sa Jeremia til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, alle dere judeere som er i Egypt! 25 Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Dere og kvinnene deres har lovt med ord og oppfylt i gjerning det dere sa: «Vi vil holde de hellige løfter vi har gitt om å ofre til Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne.» Ja, oppfyll bare de løftene dere gav, og gjør som dere har lovt! 26 Men hør da Herrens ord, alle dere judeere som bor i Egypt: Jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at det ikke i hele Egypt skal bli en eneste judeer tilbake som kan ta mitt navn i sin munn og si: «Så sant Herren vår Gud lever!» 27 Se, jeg våker over dem og vil sende ulykke og ikke lykke. Hver eneste judeer i Egypt skal rammes av sverd og hunger, til det er ute med dem. 28 Bare noen få som slipper unna sverdet, skal komme tilbake til Juda fra Egypt. Da skal resten av judeerne som drog til Egypt og slo seg ned der, få vite hvem som har rett, de eller jeg. 29 Og dette, sier Herren, skal dere ha til tegn på at jeg vil kreve dere til regnskap på dette stedet. Så kan dere skjønne at de ulykkesordene jeg har talt mot dere, vil bli oppfylt. 30 Så sier Herren: Se, jeg gir farao Hofra, egypterkongen, i hendene på hans fiender, på dem som står ham etter livet, likesom jeg gav Juda-kongen Sidkia i hendene på babylonerkongen Nebukadnesar, som var hans fiende og stod ham etter livet.