Babylons fall og Israels hjemkomst
1 Dette er det ordet Herren talte gjennom profeten Jeremia om Babylonia, kaldeernes land:
2 Forkynn blant folkene, la det høres,
løft banneret og rop det ut!
Legg ikke skjul på noe, men si:
Babel er inntatt, Bel er blitt til skamme,
og Marduk er slått av skrekk.
Gudebildene står med skam,
deres avskyelige guder er lamslått.
3 For et folk fra nord rykker fram mot landet
og gjør det til en ørken,
slik at ingen kan bo der;
folk og fe flykter og drar bort.
4 I de dager, når den tid kommer,
lyder ordet fra Herren,
skal Israels sønner komme hjem
og Judas sønner sammen med dem.
Gråtende skal de gå
og søke Herren sin Gud.
5 De skal spørre etter veien til Sion,
vende ansiktet hit og si:
«Kom, la oss slutte oss til Herren
i en evig pakt som aldri blir glemt!»
6 Mitt folk var som bortkomne sauer;
hyrdene deres hadde ført dem vill,
på avveier i fjellene.
De gikk over fjell og haug
og glemte hvor de skulle roe seg.
7 Alle som traff dem, ville sluke dem.
Deres fiender sa: «Vi gjør ingen urett,
for de har syndet mot Herren,
som de i sannhet kunne hvile hos,
og som fedrene satte sitt håp til.»
8 Flykt fra Babylonia,
dra bort fra kaldeernes land,
og gå som bukker foran flokken.
9 For se, fra landet i nord
vil jeg samle store folk,
egge dem til strid
og føre dem opp mot Babylon.
De fylker seg mot byen
og erobrer den fra nord.
De skyter sine piler som en dyktig kriger
som aldri vender tomhendt tilbake.
10 Kaldeernes land blir til bytte,
alle som tar av det, får det de vil,
lyder ordet fra Herren.
11 Ja, dere kan være glade og juble,
dere som plyndret mitt arveland.
Hopp som kalver i gresset,
og vrinsk som sterke hingster!
12 Nå skal deres mor få skamme seg dypt,
hun som fødte dere, blir til spott.
Se, hun kommer sist i rekken av folkene,
hun blir som en tørr og livløs ødemark.
13 Fordi Herren er harm, skal ingen bo der,
hele landet skal bli en ørken.
Alle som går forbi Babel,
skal grøsse og spotte når de ser
alle sårene hun har fått.
14 Fylk dere, alle bueskyttere,
gå mot Babylon og kringsett byen!
Skyt mot den, spar ikke på pilene,
for den har syndet mot Herren.
15 Løft hærrop mot byen fra alle kanter!
Nå må Babylon overgi seg;
dens støtter er falt og dens murer brutt ned.
Ja, dette er Herrens hevn.
Ta bare hevn på byen,
gi den igjen for det den har gjort!
16 Rydd ut av Babylonia den som sår,
og den som svinger sigd om høsten.
Fra sverdet som herjer, skal hver og en
vende seg til sitt eget folk
og flykte til sitt eget land.
17 Israel var som en bortjaget sau,
som løver hadde drevet på flukt.
Først åt Assurs konge ham opp,
og så har babylonerkongen
Nebukadnesar gnagd av bena.
18 Derfor, sier Herren,
Allhærs Gud, Israels Gud:
Nå vil jeg kreve babylonerkongen
og hans land til regnskap,
slik som jeg gjorde med assyrerkongen.
19 Så fører jeg Israel tilbake
til deres egne beitemarker;
de skal beite på Karmel og i Basan,
og få ete seg mette
på Efraims fjell og i Gilead.
20 I de dager, når den tid kommer,
lyder ordet fra Herren,
skal de lete etter Israels skyld, men forgjeves,
etter Judas synd, men den finnes ikke,
for jeg tilgir dem jeg lar bli igjen.
21 Dra opp mot Meratajim-landet
og gå til angrep på det!
Gå mot dem som bor i Pekod,
forfølg dem med sverd og slå dem med bann!
Gjør alt det jeg befaler deg,
lyder ordet fra Herren.
22 Det lyder krigslarm i landet,
alt bryter fullstendig sammen.
23 Å, hvor hele verdens hammer
nå er knust og knekket!
Å, hvor Babylonia er blitt
til skremsel blant folkene!
24 Jeg satte snarer for deg, Babel,
og før du visste av det, var du fanget.
Du ble funnet og grepet,
fordi du gikk til strid mot Herren.
25 Herren har åpnet sitt lager
og tatt fram sin harmes våpen;
for Herren Gud, Allhærs Gud,
har et verk å gjøre i kaldeernes land.
26 Rykk fram mot landet fra alle kanter,
og lukk opp kornkamrene der!
Kast kornet opp i hauger,
bannlys det, la ingenting bli igjen!
27 Hogg ned alle oksene deres,
la dem gå til slakting.
Ve dem! Deres dag er kommet,
tiden da de kreves til regnskap.
28 Hør, de flykter
og kommer seg bort fra Babylonia.
De vil kunngjøre i Sion
at Herren vår Gud har tatt hevn,
hevn for sitt tempel.
29 Kall skytterne sammen mot Babylon,
dem som spenner buen.
Kringsett byen på alle kanter,
la ingen slippe unna!
La Babylon få igjen som fortjent,
gjør mot byen alt det den selv har gjort.
For den har vist frekkhet mot Herren,
mot Israels Hellige.
30 Derfor skal byens unge menn
falle på torgene;
alle dens stridsmenn skal omkomme den dagen,
lyder ordet fra Herren.
31 Jeg kommer over deg, du uforskammede,
lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.
For nå er dagen kommet for deg,
den tid da jeg krever deg til regnskap.
32 Den uforskammede skal snuble og falle,
og ingen skal reise ham opp.
Jeg setter ild på hans byer,
og den skal fortære alt omkring.
33 Så sier Herren, Allhærs Gud:
Israels sønner er undertrykt
og Judas sønner sammen med dem.
Alle som førte dem bort som fanger,
holder dem fast og slipper dem ikke.
34 Men deres forløser er sterk
– Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
Han vil føre deres sak
og gi jorden ro,
men volde uro for dem
som bor i Babylonia.
35 Sverd mot kaldeerne! sier Herren.
Sverd mot dem som bor i Babylonia,
mot landets høvdinger og vismenn!
36 Sverd mot varseltyderne!
De skal stå der som tåper.
Sverd mot byens krigere!
De skal miste motet.
37 Sverd mot byens hester og vogner,
mot alt blandingsfolket der!
De skal bli som kvinner.
Sverd mot skattene i byen!
38 La tørke ramme vannet,
så det tørker bort.
For landet er fullt av gudebilder,
og med sine redselsfulle bilder
oppfører folk seg som gale.
39 Derfor skal ørkendyr slå seg ned der
sammen med ville hunder;
strutser skal holde til i byen.
Aldri skal den bygges mer,
fra slekt til slekt skal ingen bo der.
40 Det skal bli som da Gud gjorde ende på
Sodoma, Gomorra og grannebyene,
lyder ordet fra Herren.
Ikke et menneske skal bo der,
ingen skal holde til i byen.
41 Det kommer et folk fra nord,
det er et mektig folk;
mange konger bryter opp
fra jordens ytterste ende.
42 Bue og spyd har de i hånden,
grusomme er de og skåner ingen.
Larmen av dem lyder som havdur.
På hester kommer de ridende,
rustet som stridsmenn rykker de fram
imot deg, Babel-datter.
43 Da babylonerkongen hørte ryktet om dem,
ble hans hender kraftløse.
Han ble grepet av angst
og skalv som en fødende kvinne.
44 Lik en løve som stiger opp
fra Jordans prektige skog
til sletten som alltid er grønn,
slik skal jeg på et øyeblikk
drive dem bort fra landet
og sette min utvalgte over det.
For hvem er som jeg? Hvem vil utfordre meg?
Og hvilken hyrde kan stå seg mot meg?
45 Hør da hvilke planer
Herren har lagt mot babylonerne,
hva han har tenkt å gjøre
med kaldeernes land.
Selv de minste i flokken skal slepes bort,
og beitemarkene deres skal bli øde.
46 Når ropet lyder: «Babylon er tatt!»
skal jorden skjelve,
og skriket skal høres blant folkeslagene.