Hos Gud er visdom og velde
1 Da tok Job til orde og sa:
2 Ja, dere er sannelig noe til karer!
Med dere dør nok visdommen ut.
3 Men jeg har også forstand,
jeg står ikke tilbake for dere.
Hvem kjenner ikke til dette?
4 Jeg er til latter for mine venner,
jeg som ropte til Gud og fikk svar,
jeg som er rettskaffen og hederlig.
5 «Bry deg ikke om ulykken!»
tenker de som er trygge.
«Den venter dem som går og vakler.»
6 Voldsmenn får ha sine telt i fred;
trygge er de som vekker Guds vrede
og tror at de har Gud i sin hånd.
7 Spør bare dyrene, de lærer deg,
himmelens fugler gir deg kunnskap.
8 Eller tenk på jorden, den opplyser deg,
fisken i havet har noe å fortelle.
9 Hvem skjønner ikke, når han ser alt dette,
at Gud har skapt det med sin kraft?
10 Han har hver levende sjel i sin hånd
og rår over ånden i hver manns kropp.
11 Prøver ikke øret de ord som sies,
likesom ganen smaker på maten?
12 Er det bare de gamle som har visdom,
bare et langt liv som gir innsikt?
13 Hos Gud er visdom og velde,
han legger planer med forstand.
14 Når han river ned, bygger ingen opp;
når han stenger for en mann, kan ingen åpne.
15 Se, han demmer for vannet, da tørker det bort;
han slipper det ut, og det river jorden med seg.
16 Hos ham er det styrke og klokskap.
Han rår over den som farer vill,
og over den som fører vill.
17 Rådsherrer fører han barbente bort,
og dommere gjør han til dårer.
18 Han løser kongers lenker
og binder hoftekledet om dem.
19 Han fører prester barbente bort
og styrter mektige menn.
20 Han tar mælet fra pålitelige folk
og dømmekraften fra de eldste.
21 Han øser ringeakt ut over fyrster
og løser beltet på sterke menn.
22 Han avslører det som er skjult i mørket,
og det som er stummende mørkt,
bringer han fram i lyset.
23 Han lar folkene vokse – og gjør ende på dem,
lar folkeslag bre seg – og fører dem bort.
24 Han tar vettet fra landets høvdinger
og fører dem vill i veiløst øde.
25 De famler i mørke, og det lysner ikke,
han lar dem rave som drukne menn.