Hvem sørger for dyrene?
1 Jager du bytte for løvinnen,
gir du sultne løveunger mat,
2 når de dukker seg ned i hulene sine
eller ligger på lur i krattet?
3 Hvem sørger for føde til ravnen
når dens unger skriker til Gud
og flakser omkring uten mat?
4 Kjenner du tiden da steingeiten føder,
passer du på når hindene har rier?
5 Teller du månedene til de skal bære,
kjenner du tiden da de skal føde?
6 De huker seg ned og får sine unger;
så er de ferdige med sine rier.
7 Ungene blir store og sterke ute i marken,
så løper de ut og kommer ikke tilbake.
8 Hvem har latt villeslet løpe fritt,
hvem har løst det fra alle bånd?
9 Jeg lot det få steppen til hus
og den salte ødemark til bolig.
10 Det kan le av den larmende by,
det hører ingen driver som roper og skjenner.
11 Det speider etter beite i fjellene
og leter opp hvert grønt strå.
12 Har villoksen lyst til å tjene deg,
vil den stå ved din krybbe hele natten?
13 Kan du binde den med rep
så den holder seg i plogfuren,
vil den harve for deg i dalene?
14 Kan du stole på den fordi den er sterk,
tør du overlate din avling til den?
15 Er du viss på at den kjører grøden hjem
og samler den på din treskeplass?
16 Strutsen slår lystig med vingene,
men flyr ikke som storken med sin fjærham.
17 Den legger eggene sine på marken
og lar dem varmes opp i sanden.
18 Den glemmer at en fot kan knuse dem,
at markens villdyr kan tråkke dem ned.
19 Den er hard mot ungene sine,
som om de ikke var dens egne.
Den har ingen bekymring
for at dens strev skal være forgjeves.
20 For Gud har ikke gjort den klok
og har ikke gitt den forstand.
21 Men når den flakser opp i været,
skratter den av hest og rytter.
22 Er det du som gir hesten styrke
og pryder dens nakke med man?
23 Lar du den springe som gresshoppen?
Når den pruster stolt, står det skrekk av den.
24 Den skraper i jorden, yr av glede,
så farer den mot en væpnet flokk.
25 Den er ikke redd for noe som skremmer,
og snur ikke når den møter sverd.
26 Over den klirrer pilekoggeret,
det blinker i lanse og kastespyd.
27 Den farer fyrig av sted så det dundrer,
og stanser ikke når hornet gjaller.
28 Den vrinsker høyt ved lyden av hornet.
Den værer kampen på lang lei,
kommandorop og hærskrik.
29 Er det din forstand som gjør
at falken kan svinge seg opp,
spile vingen og fly mot sør?
30 Er det du som byr ørnen å stige
og bygge seg rede høyt oppe i fjellet?
31 Den bor på berget og har sitt ly
på kvasse tind, i bratte nut.
32 Derfra speider den etter mat,
øynene skuer vidt omkring.
33 Dens unger slurper i seg blod,
hvor det fins et åtsel, der er den på pletten.
Vil du dra min rettferd i tvil?
34 Herren fortsatte å tale til Job.
Han sa:
35 «Du som klager på Den Allmektige,
vil du føre sak mot ham?
Svar, du som klandrer Gud!»
36 Da svarte Job og sa til Herren: 37 «Nei, til det er jeg for liten.
Hva skulle jeg svare deg?
Jeg legger hånden på munnen.
38 En gang har jeg talt og tar ikke mer til orde,
to ganger talte jeg og sier ikke mer.»