Den Allmektiges tukt skal du ikke forakte
1 Rop bare! Er det noen som svarer?
Hvem av de hellige vender du deg til?
2 Ergrelse tar livet av dåren,
harme dreper den godtroende.
3 Jeg så en dåre som slo rot,
men brått måtte jeg forbanne hans bolig.
4 Hans barn var hjelpeløse,
knust i porten, uten redningsmann.
5 De sultne spiste opp det han avlet,
de tok det tilmed blant torner;
og de tørste snappet etter hans gods.
6 Ja, ulykke vokser ikke av mold,
og møye gror ikke opp av jorden.
7 Men mennesket er født til møye,
likesom gnister flyr høyt i været.
8 Men jeg, jeg ville vende meg til Gud
og overgi min sak til ham.
9 Han gjør storverk som ingen kan granske,
og under som ingen kan telle.
10 Han lar det regne på jorden
og sender vann ut over markene.
11 Han reiser opp folk fra ringe kår,
løfter og berger dem som sørger.
12 Han krysser de klokes planer,
så deres gjerning ikke lykkes.
13 Han fanger de vise med all deres kløkt,
de listige legger forhastede planer.
14 Om dagen støter de på mørke,
ved middag famler de som om natten.
15 De fattige berger han fra kvasse sverd,
ut av hendene på de sterke.
16 Da blir det håp for småkårsfolk,
ondskap må lukke sin munn.
17 Ja, sæl er den som blir refset av Gud.
Den Allmektiges tukt skal du ikke forakte.
18 For sårer han, forbinder han også;
og slår han, leger han med sin hånd.
19 Seks ganger berger han deg fra trengsel,
den sjuende skal ulykken ikke nå deg.
20 I hungersnød frir han deg fra døden
og i krig fra kvasse sverd.
21 Tungens svepe skal ikke nå deg,
du skal ikke frykte når ulykken kommer.
22 Du kan le av herjing og hunger
og trenger ikke frykte de ville dyr i landet.
23 For du har pakt med steinene på marken,
og villdyrene holder fred med deg.
24 Du merker at ditt telt står trygt,
du ser over din bolig, og ingenting mangler.
25 Du får se at din ætt blir stor,
dine ætlinger tallrike som plantene på jorden.
26 I fullmoden alder skal du gå i graven,
som kornband samles når tiden er inne.
27 Ja, dette har vi gransket, og slik er det.
Det skal du høre og merke deg!