Stor bibelmangel i Venezuela
Gi sammenEn Bibel koster 49 kroner
Gå til forsiden

Klagesangene

2

Herren har straffet i sin vrede

1 Å, hvor Herren i sin vrede

har hyllet Sion i mørke skyer.

Han har kastet Israels pryd

fra himmelen ned på jorden.

Sin fotskammel kom han ikke i hu

på sin vredes dag.


2 Herren har uten skånsel

ødelagt alle Jakobs bosteder.

I sin harme rev han ned

alle festningene for folket i Juda.

Han jevnet dem med jorden

og vanæret riket og dets stormenn.


3 I brennende vrede hogg han av

hvert horn i Israel.

Da fienden rykket fram,

trakk han sin høyre hånd tilbake.

I Jakob tente han en ild

som flammet opp

og fortærte rundt omkring.


4 Som en fiende spente han buen

og løftet sin høyre hånd.

Som en motstander drepte han

alt det vi frydet oss over å se.

Over Sion-datterens telt

øste han sin harme ut som ild.


5 Herren viste seg som en fiende

og gjorde ende på Israel.

Han ødela alle borgene i landet

og utslettet festningene.

Sorg og sut hopet han opp

over Judas datter.


6 Han herjet sin hytte som en ribber en hage,

tilintetgjorde sitt samlingssted.

Herren lot folk på Sion glemme

både høytid og sabbat.

I sin harme og vrede

har han vanæret konge og prest.


7 Herren forkastet sitt alter

og oppgav sin helligdom.

Borgmurene i byen

overgav han i fiendens hånd.

De ropte høyt i Herrens hus

som på en høytidsdag.


8 Herren satte seg fore

å ødelegge muren for Sions datter.

Han strakte målesnoren ut

for å rive ned

og trakk ikke hånden tilbake.

Han spredte sorg over voll og mur,

og nå er de sunket sammen.


9 Byens porter er sunket i jorden,

bommene har han sprengt og knust.

Konge og stormenn er i fremmed land,

det er ingen rettledning å få.

Profetene får ikke lenger

syner fra Herren.


10 De eldste i folket på Sion

sitter tause på jorden.

De strør mold på hodet

og binder sørgeplagg om livet.

De unge piker i Jerusalem

bøyer sitt hode mot jorden.


11 Øynene mine forgår av gråt,

det gjærer i mitt indre.

Mitt mot og min kraft er borte

fordi mitt folk er brutt sammen,

for både barn og spedbarn

siger om i byens gater.


12 De roper til sine mødre:

«Hvor blir det av brød og vin?»

De siger om som sårede

i byens gater

og trekker sitt siste åndedrag

ved sine mødres bryst.


13 Hvordan skal jeg tale til deg,

hva skal jeg ligne deg med,

du Jerusalems datter?

Hvilken sammenligning skal jeg bruke,

for å trøste deg, Sion, du unge jomfru?

For din skade er stor som havet,

hvem kan lege deg?


14 Løgn og bedrag var synene

som dine profeter forkynte deg.

De åpenbarte ikke din skyld,

så de kunne vende din lagnad.

Nei, tomme, villedende spådomsord

fikk de om deg i synene sine.


15 Alle som drar forbi på veien,

slår hendene sammen når de ser deg.

De spotter Jerusalems datter

og rister på hodet av henne:

«Er dette den byen som ble kalt

den fullkomne skjønnhet, en fryd for all verden?»


16 Alle dine fiender

spiler opp gapet mot deg.

De piper, skjærer tenner og sier:

«Vi har utslettet henne.

Ja, dette er dagen vi ventet på,

vi har fått oppleve den.»


17 Herren har gjort det han tenkte,

han har oppfylt det ord

som han forkynte for lenge siden.

Uten skånsel rev han ned.

Han lot fienden more seg over deg

og løftet dine motstanderes horn.


18 Rop av hjertet til Herren,

klag din nød, du Sions datter!

La tårene strømme som bekker

både dag og natt!

Unn deg ikke hvile,

la ikke ditt øye få ro!


19 Stå opp, rop høyt om natten,

når nattevaktene begynner.

La det komme fram for Herren,

det som fyller ditt hjerte.

Løft dine hender til ham

og be om livet for dine småbarn,

som utmattet av sult

siger om på alle gatehjørner.


20 Se, Herre, og legg merke til

hvem du behandler så ille.

Skal kvinner spise sine barn,

de små som de bærer på armen?

Skal prest og profet bli drept

i Herrens helligdom?


21 Unge og gamle ligger på jorden,

midt i gatene.

Mine unge piker og gutter

er nå falt for sverd.

Du drepte dem på din vredes dag,

da du slaktet uten skånsel.


22 Som du samler folket på en festdag,

slik sendte du redsler mot meg.

Ingen slapp unna og berget seg

på Herrens vredes dag.

Barna som jeg hadde båret og fostret,

gjorde fienden ende på.

Les vår personvernserklæring
Skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA og Googles Privacy Policy og Terms of Service gjelder.