Vi må bære straffen
1 Herre, tenk på hva som har hendt oss,
se hit og legg merke til hvor vi blir hånet.
2 Vårt land er kommet i hendene på fremmede,
utlendinger har fått våre hus.
3 Vi er blitt foreldreløse, har ingen far,
mødrene våre er som enker.
4 Vi må kjøpe det vannet vi drikker,
og betale for veden vi bruker.
5 Vi har forfølgerne på nakken,
vi er trette og får ikke hvile.
6 Vi rakte hånden ut til Egypt
og til Assur for å spise oss mette av brød.
7 Våre fedre syndet; de er borte,
men vi bærer straffen for deres skyld.
8 Det er treller som hersker over oss,
og ingen river oss ut av deres hånd.
9 Vi henter vårt brød med fare for livet,
sverdet truer i ødemarken.
10 Vår hud er het som en ovn,
for sulten gnager i kroppen.
11 De krenket kvinner i Sion
og unge piker i Judas byer.
12 De tok og hengte stormenn
og hadde ingen respekt for de eldste.
13 Unge menn måtte slite med kvernen,
og gutter segnet under vedbøren.
14 De gamle sitter ikke lenger i porten,
det er slutt med ungdommens strengespill.
15 Gleden er borte fra vårt hjerte,
dansen er skiftet om til sorg.
16 Kransen er falt av vårt hode.
Ve oss, vi har syndet!
17 Derfor er vårt hjerte sykt,
våre øyne har mistet sin glans.
18 For Sion-fjellet ligger øde,
der løper nå rever omkring.
19 Men du, Herre, troner til evig tid,
din trone står fra slekt til slekt.
20 Hvorfor vil du glemme oss for alltid,
forlate oss for lange tider?
21 Herre, vend oss om til deg,
så vi kan komme tilbake.
La våre dager bli som før!
22 Eller har du forkastet oss helt
og blitt brennende harm på oss?