Det rette offersted
1 Herren talte til Moses og sa: 2 Si til Aron og hans sønner og til alle israelittene: Dette har Herren befalt: 3 Når en mann av Israels ætt slakter en okse, en sau eller en geit, enten i eller utenfor leiren, 4 og ikke fører dyret fram foran inngangen til møteteltet for å bringe Herren en offergave foran Herrens bolig, da skal det regnes som blodskyld. Den mannen har utøst blod; han skal utryddes av sitt folk. 5 Derfor skal israelittene komme til Herren med sine slaktoffer som de pleier å ofre ute på marken, og føre dem fram foran inngangen til møteteltet, til presten, og ofre dem som måltidsoffer til Herren. 6 Presten skal stenke blodet mot Herrens alter, som står ved inngangen til møteteltet, og brenne fettet til en duft som behager Herren. 7 De skal ikke lenger ofre sine slaktoffer til de onde ånder, som de driver avgudsdyrkelse med. Dette skal være en evig lov for dem, fra slekt til slekt.
8 Du skal si til dem: Når en israelitt eller en av innflytterne som bor i Israel, ofrer et brennoffer eller slaktoffer 9 og ikke fører det fram foran inngangen til møteteltet for å ofre det til Herren, da skal mannen utryddes av sin slekt.
Forbud mot å spise blod
10 Når en israelitt eller en av innflytterne som bor i Israel, spiser blod, da vil jeg vende meg mot den mannen og utrydde ham av hans folk. 11 For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for dere. Blodet soner fordi livet er i det. 12 Derfor har jeg sagt til israelittene: Ingen av dere må spise blod; heller ikke innflytterne som bor iblant dere, må spise blod.
13 Når en israelitt eller en av innflytterne som bor iblant dem, fanger et vilt dyr eller en fugl som det er tillatt å spise, skal han la blodet renne ut og dekke det med jord. 14 For blodet er livet i hver skapning. Derfor sa jeg til israelittene: Dere må ikke spise blodet av noen skapning, for blodet er livet i hver skapning. Den som spiser det, skal utryddes.
15 Har noen, enten han er født i landet eller han er innflytter, spist av et dyr som er selvdødt eller ihjelrevet, skal han vaske sine klær og bade; han er uren til kvelden. Da er han ren igjen. 16 Dersom han ikke vasker sine klær og bader, fører han skyld over seg.