Sabbatsåret og frigivelsesåret
1 Herren talte til Moses på Sinai-fjellet og sa: 2 Si til israelittene: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, skal landet ha en sabbatshvile for Herren. 3 I seks år skal du så din åker, og i seks år skal du skjære dine vintrær og samle inn grøden i landet. 4 Men i det sjuende året skal det være full hvile for landet, en sabbat for Herren. Da skal du verken så din åker eller skjære dine vintrær.
5 Du skal ikke skjære korn som har sådd seg selv etter at du har høstet, og du skal ikke plukke druer på et vintre som ikke er stelt. Det skal være sabbatsår for landet. 6 Det som vokser i landet det året, skal være til føde for dere, for deg og din tjener og din tjenestekvinne og din leiekar og de fremmede som holder til hos deg. 7 Din buskap og de ville dyr som er i landet, skal også ete av all grøden der.
8 Så skal du telle sju sabbatsår fram, sju ganger sju år, så tiden for de sju sabbatsårene blir førtini år. 9 Og den tiende dagen i den sjuende måneden skal du blåse i horn; på soningsdagen skal dere la hornet lyde i hele landet. 10 Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom og sin ætt. 11 Det femtiende året skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere ikke så, ikke høste det kornet som har sådd seg selv, og ikke plukke druene av ustelte vintrær. 12 For det er et frigivelsesår; og dere skal holde det hellig. Dere skal spise av grøden på marken.
13 I frigivelsesåret skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom. 14 Når du selger jord til din landsmann eller kjøper jord av ham, skal dere ikke gjøre urett mot hverandre. 15 Du skal betale ham, alt etter hvor mange år det har gått siden frigivelsesåret, og han skal sette prisen etter tallet på de år du kan høste grøden. 16 Jo flere år det er igjen, jo større skal kjøpesummen være, og jo færre år, jo mindre kjøpesum. For det er bare et visst antall avlinger han selger deg. 17 Dere skal ikke gjøre urett mot hverandre; men du skal frykte din Gud. For jeg er Herren deres Gud.
18 Følg mine forskrifter og gi akt på mine lover, så dere lever etter dem. Da skal dere bo trygt i landet. 19 Landet skal gi sin grøde, så dere kan spise dere mette og bo trygt. 20 Og om dere spør: «Hva skal vi spise det sjuende året, når vi ikke sår og ikke samler inn grøde?» – 21 da skal dere vite at jeg vil sende min velsignelse over dere det sjette året, så landet gir grøde for tre år. 22 Når dere sår det åttende året, skal dere ennå spise av den gamle grøden. Helt til grøden kommer det niende året, skal dere ha gammelt korn å spise.
23 Jorden må ikke selges uten rett til innløsning. For landet er mitt, og dere er fremmede og gjester hos meg. 24 Derfor skal det i hele det landet dere eier, gjelde løsningsrett for jord. 25 Når din bror kommer i vanskeligheter og må selge noe av sin odelsjord, skal hans nærmeste frende, hans løsningsmann, komme og innløse det som broren har solgt. 26 Er det noen som ikke har en løsningsmann, men selv får så god råd at han kan greie løsesummen, 27 skal han trekke fra de år som er gått siden han solgte, og gi kjøperen betaling for den tiden som er igjen. Da får han sin odelsjord tilbake. 28 Men får han ikke råd til å betale, skal jorden tilhøre kjøperen helt til frigivelsesåret. Da blir den fri og går tilbake til den gamle eier.
29 Når noen selger et våningshus i en by som er omgitt av murer, gjelder løsningsretten bare en tid; i løpet av det første året etter salget har han rett til å innløse huset. 30 Men blir det ikke innløst før et helt år er til ende, skal huset, så sant det ligger i en by med murer omkring, for alltid tilhøre kjøperen og hans etterkommere. Det blir ikke fritt i frigivelsesåret. 31 Men husene i småbyer som det ikke er murer omkring, skal regnes likt med jordene på landet. De kan løses inn, og i frigivelsesåret blir de fri. 32 Gjelder det hus i de byene som hører levittene til, varer løsningsretten for alle tider. 33 Når noen av levittene ikke løser inn det huset han har solgt i en by som de eier, blir det fritt i frigivelsesåret. For husene i de byer som hører levittene til, er deres eiendom blant israelittene. 34 Beitemarkene omkring deres byer må ikke selges; de er deres odel for alle tider.
35 Når din bror kommer i vanskeligheter, så han ikke kan greie seg lenger, skal du ta deg av ham som du gjør med en innflytter og en fremmed, så han kan livberge seg hos deg. 36 Du må ikke ta rente av ham eller kreve en større sum tilbake; du skal frykte din Gud, så din bror kan leve hos deg. 37 Du skal ikke låne ham penger mot rente eller låne ham matvarer og kreve mer igjen. 38 Jeg er Herren deres Gud, som har ført dere ut av Egypt for å gi dere Kanaan og være deres Gud.
39 Når din bror blir fattig og må selge seg til deg, skal du ikke la ham gjøre trellearbeid. 40 Han skal ha det som en leiekar eller fremmed hos deg og være din tjener til frigivelsesåret. 41 Da kan han flytte fra deg, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt og fedregård. 42 For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egypt; de må ikke selges som en selger treller. 43 Du skal ikke være hard mot ham; du skal frykte din Gud. 44 Vil du få deg en trell eller en trellkvinne, skal dere kjøpe dem av de folk som bor rundt omkring dere. 45 Dere kan også kjøpe treller av de fremmede som holder til hos dere, og av deres etterkommere som bor hos dere og er født i deres land. Dem kan dere eie, 46 og dere kan la dem gå i arv til deres barn, så de kan eie dem. Dere kan bruke dem som treller så lenge dere vil. Men over dine brødre, israelittene, skal du ikke gjøre deg til herre. En bror skal ikke være hard mot sin bror.
47 Når en innflytter eller en fremmed hos deg kommer til velstand, mens din bror som bor nær ham, blir så fattig at han må selge seg til innflytteren eller den fremmede som holder til hos deg, eller til en som er runnet av fremmed rot, 48 da skal han kunne løses ut etter at han har solgt seg. Han skal løses ut av en av sine brødre, 49 eller sin farbror, sitt søskenbarn eller en annen av de nærmeste slektningene i ætten. Får han råd, kan han også gjøre det selv. 50 Da skal han sammen med den som har kjøpt ham, regne ut tiden fra det år han solgte seg og til frigivelsesåret, og kjøpesummen skal deles på antallet år. Det skal være som om han hadde vært leiekar hos ham. 51 Er det ennå mange år igjen, skal han betale tilbake en tilsvarende del av summen og således kjøpe seg fri. 52 Og er det få år igjen til frigivelsesåret, skal han regne etter og betale en løsesum som svarer til disse årene. 53 Han skal være som en leiekar som arbeider hos ham år for år. Du må ikke tåle at han driver ham for hardt. 54 Men blir han ikke løskjøpt på denne måten, blir han fri i frigivelsesåret, både han og hans barn. 55 For det er meg israelittene tjener. De er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egypt. Jeg er Herren deres Gud.