Gå til forsiden

Malaki

1 

1 Domsord. Dette er Herrens ord til Israel ved Malaki.

Jeg har dere kjær

2 «Jeg har dere kjær,» sier Herren.

Men dere spør: «Hvordan har du vist

at du har oss kjær?»

«Var ikke Esau Jakobs bror?»

lyder ordet fra Herren.

«Likevel hadde jeg Jakob kjær,

3 men Esau hadde jeg uvilje mot.

Jeg gjorde hans fjell til en ørken,

hans arveland til en villmark for sjakaler.»

4 Når edomittene sier: «Vi er knust,

men vil bygge opp igjen det som sank i grus,»

da sier Herren, Allhærs Gud:

«La dem bygge, men jeg river ned.

De skal kalles det gudløse landet

og det folk som Herren for alltid er harm på.»

5 Dere skal se det med egne øyne og si:

«Herrens velde når ut

over Israels grenser.»

Prestenes ringeakt for Herren

6 En sønn ærer sin far

og en trell sin herre.

Men er jeg far, hvor er da min ære,

er jeg herre, hvor er da frykten for meg?

sier Herren, Allhærs Gud, til dere prester

som ringeakter mitt navn.

Dere spør: «Hvordan viser da vi

ringeakt for ditt navn?»

7 Ved å bære fram uren mat på mitt alter.

Dere spør: «Hvordan har vi krenket din renhet?»

Ved å si: «Herrens bord er lite å akte.»

8 Når dere vil ofre et blindt dyr,

er ikke det galt?

Når dere bringer et halt eller sykt dyr,

er ikke det galt?

Kom med slikt til din stattholder!

Tror du han ville synes om deg

eller ta vel imot deg?

sier Herren, Allhærs Gud.

9 Men nå, prøv å vinne Guds velvilje,

så han kan være nådig mot oss.

Når dere har gjort noe slikt,

kan han da se med velvilje på dere?

sier Herren, Allhærs Gud.

10 Om det nå bare var noen iblant dere

som ville stenge tempeldørene,

så dere ikke forgjeves tenner ild på mitt alter.

Jeg bryr meg ikke om dere,

sier Herren, Allhærs Gud,

og vil ikke ha de offergavene

som dere bærer fram.


11 Fra lengst i øst til lengst i vest

er mitt navn stort blant folkeslagene.

Alle steder brenner de rene offer

som de bærer fram for meg;

for mitt navn er stort blant folkeslagene,

sier Herren, Allhærs Gud.

12 Men dere vanhelliger mitt navn

når dere sier at Herrens bord er urent,

og at maten på det er ussel frukt.

13 Dere tenker: «Å, for et strev!»

og blåser av det, sier Herren, Allhærs Gud.

Dere kommer med dyr som er røvet,

og med dyr som er halte eller syke,

når dere bringer offergaver.

Skulle jeg bry meg om

å ta imot slikt fra dere? sier Herren.


14 Forbannet være den bedrager

som har et hanndyr i sin buskap

og lover å gi det til Herren,

men isteden ofrer et dyr som er skadet.

For jeg er en stor konge,

sier Herren, Allhærs Gud,

og blant folkeslagene

står det age av mitt navn.

Les vår personvernserklæring
Skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA og Googles Privacy Policy og Terms of Service gjelder.