Rådet over gir Jesus til Pilatus
1 Så snart det ble morgen, møttes alle overprestene og folkets eldste og fattet vedtak om å få Jesus henrettet. 2 De lot ham binde, førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.
Judas angrer og tar sitt liv
3 Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk tilbake til overprestene og de eldste med de tretti sølvpengene 4 og sa: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden.» «Hva angår det oss?» svarte de. «Det blir din sak.» 5 Da kastet han pengene inn i templet, og gikk deretter bort og hengte seg.
6 Overprestene tok sølvpengene, men sa: «Det er ikke tillatt å la dem gå i templets kasse, for det er blodpenger.» 7 De besluttet da at de skulle kjøpe pottemakerens åker for pengene og bruke den til gravplass for fremmede. 8 Derfor blir den kalt Blodåkeren den dag i dag. 9 Slik ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia:
De tok tretti sølvstykker,
den pris han ble verdsatt til,
han som israelittene lot verdsette;
10 og de gav dem for pottemakerens åker,
slik som Herren påla meg.
Jesus for Pilatus
11 Jesus ble så ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Det er dine ord,» svarte Jesus. 12 Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham, svarte han ikke et ord. 13 Pilatus spurte ham da: «Hører du ikke hva de anklager deg for?» 14 Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette, slik at landshøvdingen ble meget forundret.
15 Nå var det vanlig på høytiden at landshøvdingen gav en fange fri, den folket selv ønsket. 16 På den tiden satt det fengslet en beryktet mann som hette Barabbas. 17 Pilatus spurte nå folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem ønsker dere løslatt, Barabbas eller Jesus, han som kalles Messias?» 18 For han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus.
19 Mens han nå satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham: «Ha ikke noe å gjøre med denne uskyldige mannen! Jeg hadde onde drømmer i natt for hans skyld.»
20 Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og få Jesus henrettet. 21 Da landshøvdingen så spurte dem: «Hvem av de to ønsker dere frigitt?» svarte de: «Barabbas.» 22 «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?» spurte Pilatus. Alle som én ropte: «Han skal korsfestes!» 23 «Hva ondt har han gjort?» sa han. Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!» 24 Da Pilatus så at han ingen vei kom, og at uroen bare økte, tok han vann og vasket hendene mens mengden så på. Han sa: «Jeg er uskyldig i denne manns blod. Dette blir deres sak.» 25 Og hele forsamlingen svarte: «La hans blod komme over oss og våre barn.»
26 Da gav han Barabbas fri, men han lot Jesus piske og overgav ham til korsfestelse.
Soldatene spotter Jesus
27 Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham. 28 De tok av ham klærne og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, 29 flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og stakk et rør i hans høyre hånd. De falt på kne foran ham, gjorde narr av ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» 30 Og de spyttet på ham, grep røret og slo ham i hodet. 31 Da de slik hadde drevet gjøn med ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær.
Jesus blir korsfestet
Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham. 32 På veien møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors. 33 De kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. 34 Der gav de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. 35 Da de hadde korsfestet ham, kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. 36 Så satt de der og holdt vakt over ham. 37 Over hans hode hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.»
38 Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre side og en på venstre. 39 De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: 40 «Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels nå deg selv, hvis du er Guds Sønn, og stig ned av korset!» 41 På samme måte gjorde også overprestene narr av ham sammen med de skriftlærde og de eldste, og de sa: 42 «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham. 43 Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. For han sa at han var Guds Sønn.» 44 Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.
Jesus dør
45 Fra den sjette time hvilte et mørke over hele landet, helt til den niende time. 46 Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 47 Noen som stod der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» 48 Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med eddikvin, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. 49 Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» 50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.
51 Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og klippene slo sprekker. 52 Gravene åpnet seg, og mange hellige som var døde, stod legemlig opp. 53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i den hellige by, hvor de viste seg for mange.
54 Men da offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus, opplevde jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av redsel og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»
55 Det var også mange kvinner der; de stod langt borte og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. 56 Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.
Jesus blir gravlagt
57 Da det ble kveld, kom en rik mann som hette Josef og var fra Arimatea. Han var blitt en disippel av Jesus. 58 Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. Pilatus gav da ordre om at det skulle gis ham. 59 Josef tok legemet, svøpte det i et rent linklede 60 og la det i en ny grav, som var hogd ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk bort. 61 Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett overfor graven.
Vakt ved graven
62 Neste dag, dagen etter helgaften, gikk overprestene og fariseerne sammen til Pilatus 63 og sa: «Herre, vi er kommet til å tenke på hva denne bedrageren sa da han ennå levde: Etter tre dager skal jeg oppstå. 64 Gi derfor ordre om å holde vakt ved graven til den tredje dag er over, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket at han er stått opp fra de døde. Da ville vi få et nytt bedrag, verre enn det første.» 65 Pilatus svarte: «Her har dere vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold slik dere finner det best.» 66 Da gikk de av sted og sikret graven, både med vakter og med segl som de satte på steinen.