1 Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet på den tid da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda, de syner han fikk om Samaria og Jerusalem.
Herren åpenbarer seg til dom
2 Hør, alle dere folkeslag!
Lytt, du jord,
og alt som finnes der!
Herren skal være vitne mot dere,
vitne fra sitt hellige tempel.
3 Se, Herren går ut fra sin bolig,
stiger ned og skrider fram
over jordens høyder.
4 Fjellene smelter under ham,
og dalene slår sprekker,
som voks når det smelter i ild,
som vann når det styrter utfor stup.
5 Alt dette skjer fordi Jakob er falt fra,
fordi Israel har syndet.
Hva er da Jakobs frafall?
Er det ikke Samaria?
Og hva er Judas synd?
Er det ikke Jerusalem?
6 Men jeg skal gjøre Samaria til en steinrøys
og byens mark til vingårdsjord.
Jeg velter steinene ned i dalen
og legger byens grunnvoller bare.
7 Alle gudebildene der skal knuses
og horegavene brennes i ild,
avgudsbildene gjør jeg til intet.
Med horelønn er de samlet,
og til horelønn skal de bli.
Klage over byene i Juda
8 Derfor må jeg klage og jamre,
gå barføtt og naken omkring,
klage som sjakalen
og jamre som strutsen.
9 For et slag har rammet Juda,
og såret kan ikke leges.
Det har nådd til mitt folks port,
like til Jerusalem.
10 Fortell ikke dette i Gat!
Hold opp med gråt og skrik!
Velt dere i støvet i Bet-Leafra!
11 Dra nakne og vanæret bort,
dere som bor i Sjafir!
Innbyggerne i Sa'anan
våger seg ikke ut.
Bet-Ha'esels klagerop
river grunnen bort under dere.
12 Hvordan kan folket i Marot
vente seg noe godt,
når ulykke fra Herren
slår ned ved Jerusalems port?
13 Spenn hestene for vognen,
borgere i Lakisj!
Dere ble opphav til Sions synd.
Hos dere er Israels frafall å finne.
14 La Moresjet-Gat få avskjedsgave!
Som en sviktende bekk
er husene i Aksib for Israels konger.
15 Enda en gang sender jeg
en erobrer mot dere, folk i Maresja.
Han kommer til Adullam, Israels pryd.
16 Klipp deg snau, rak håret av
i sorg over dine barn!
Gjør ditt hode snaut
som et gribbehode;
for barna er ført bort fra deg!