Ukraina flaggRedder Bibelen liv i Ukraina?
Finn ut mer
Gå til forsiden

Salmenes bok

18

Kongens takk og lovsang

1 Til korlederen. Av David, Herrens tjener, som kvad denne sangen for Herren, da han hadde fridd ham fra alle hans fiender og fra Saul. 2 Han sa:


Herre, min styrke, deg har jeg kjær. 3 Herren er mitt berg og min borg, min befrier,

min Gud, mitt fjell som jeg tar min tilflukt til,

mitt skjold, mitt frelseshorn og mitt vern.

4 Jeg kaller på Herren, han som lovsynges,

og jeg blir frelst fra mine fiender.


5 Dødens lenker sluttet seg om meg,

undergangsstrømmene skremte meg.

6 Dødsrikets bånd snørte seg om meg,

dødens snarer lå i min vei.


7 Da kalte jeg på Herren i min nød

og ropte til min Gud.

Han hørte min røst fra sitt tempel,

til hans øre nådde mitt rop.


8 Da skalv og skaket jorden,

fjellenes grunnvoller ristet,

de skalv fordi han var harm.

9 Røk steg opp fra hans nese,

fortærende ild fra hans munn;

gnister og glør fór ut av ham.

10 Han senket himmelen og steg ned

med svarte skyer under sine føtter.


11 Båret av kjeruber fløy han,

fór fram på vindens vinger.

12 Han gjorde mørket til sitt skjul,

og rundt seg hadde han som et telt

svarte, regntunge skyer.

13 Fra stråleglansen foran ham

brøt hagl og glødende kull

fram gjennom skyene.


14 Herren tordnet i himmelen,

Den Høyeste lot røsten lyde

– gjennom hagl og glødende kull.

15 Han skjøt sine piler og spredte mine fiender,

med lyn i mengde skremte han dem.

16 Havbunnens renner kom til syne,

jordens grunnvoller viste seg

da du truet, Herre,

ja, pustet og fnyste av vrede.


17 Han rakte hånden ut fra det høye og grep meg,

drog meg opp av det dype vann.

18 Han berget meg fra min mektige fiende,

fra motstandere som var for sterke for meg.

19 De gikk imot meg på ulykkesdagen,

men Herren var en støtte for meg.

20 Han førte meg ut i åpent land

og fridde meg ut, for han har meg kjær.


21 Herren gjorde vel mot meg for min rettferd,

han lønnet meg, fordi mine hender var rene.

22 For jeg hadde holdt meg til Herrens veier

og ikke falt fra min Gud i ondskap.

23 Alle hans lover hadde jeg for øye

og støtte ikke fra meg hans bud.

24 For ham var jeg hel i min ferd

og voktet meg vel for å synde.


25 Herren lønnet meg for min rettferd,

da han så at mine hender var rene.

26 Du er trofast mot den som er tro,

helhjertet mot hver helhjertet mann.

27 Du viser deg ren mot den rene,

men vrang mot den svikefulle.

28 For du frelser de hjelpeløse,

men ydmyker dem som har stolte øyne.


29 Ja, du lar min lampe skinne, Herre,

min Gud lyser opp i mitt mørke.

30 Med deg kan jeg storme mot en krigerflokk,

med Guds hjelp kan jeg springe over murer.

31 Guds vei er fullkommen,

Herrens ord er rent.

Han er et skjold for alle

som tar sin tilflukt til ham.


32 For hvem er Gud foruten Herren,

og hvem er en klippe om ikke vår Gud?

33 Gud utruster meg med styrke

og gjør min ferd uklanderlig.

34 Han gir meg føtter som en hind

og lar meg stå på høydene.

35 Han lærer mine hender opp til strid,

mine armer til å spenne bronsebuen.


36 Du gir meg din frelse til skjold

og støtter meg med din høyre hånd.

Du bøyer deg ned og gjør meg stor.


37 Du åpner vei for mine skritt,

og mine ankler vakler ikke.

38 Jeg jager mine fiender, tar dem igjen,

og snur ikke før jeg har gjort ende på dem.

39 Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg,

men ligger under mine føtter.


40 Du ruster meg med styrke til striden

og tvinger mine motstandere i kne.

41 Du slår mine fiender på flukt,

jeg utrydder dem som hater meg.

42 De roper, men det er ingen som berger,

de roper til Herren, han svarer dem ikke.

43 Jeg knuser dem som støv for vinden

og kaster dem ut som avfall i gaten.


44 Du berget meg fra folk som lå i strid,

og satte meg til høvding over folkeslag.

Folk jeg ikke kjente, må tjene meg,

45 de adlyder bare de hører om meg.

Fremmede kryper for meg,

46 ja, de fremmede er utmattet,

de kommer skjelvende ut fra sine borger.


47 Herren lever! Min klippe være lovet!

Opphøyet være Gud, min frelser.

48 Det er Gud som lar meg få hevn,

han legger folkeslag under meg.

49 Han frir meg fra mine fiender,

ja, løfter meg høyt over motstanderne

og berger meg fra voldsmenn.


50 Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre,

og lovsynge ditt navn.

51 Han gir sin konge store seirer,

han viser troskap mot sin salvede,

mot David og hans ætt til evig tid.

Les vår personvernserklæring
Skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA og Googles Privacy Policy og Terms of Service gjelder.