Bønn i sykdom og nød
1 En Davids-salme. Til påminning.
2 Herre, refs meg ikke i din vrede,
og tukt meg ikke i din harme!
3 For dine piler har truffet meg,
din hånd ligger tungt på meg.
4 Fordi du straffer i din harme,
er ingenting friskt i min kropp;
mine lemmer er syke fordi jeg har syndet.
5 Min syndeskyld stiger over mitt hode,
den er som en byrde, for tung for meg.
6 Jeg har stinkende sår, som renner av verk,
fordi jeg var så uforstandig.
7 Jeg er kroket, fullstendig nedbøyd,
jeg går og sørger dagen lang.
8 Mine hofter er fulle av verk,
ingenting er friskt i min kropp.
9 Jeg er fullstendig kraftløs og knekket;
jeg skriker fordi mitt sinn er i opprør.
10 Herre, du ser hva min lengsel er,
mitt sukk er ikke skjult for deg.
11 Mitt hjerte hamrer, kraften svikter,
selv mine øynes lys er borte.
12 Mine venner og frender
snur seg bort fra min plage,
mine nærmeste holder seg på avstand.
13 De som står meg etter livet,
setter snarer for meg,
og de som vil meg vondt,
taler om å ødelegge meg
og tenker dagen lang på svik.
14 Men jeg er som en døv, jeg hører ikke,
lik en stum som ikke åpner munnen.
15 Jeg ligner en mann som ikke hører
og ikke har svar i sin munn.
16 Herre, til deg står mitt håp.
Du vil svare meg, Herre, min Gud.
17 Jeg tenker: La dem ikke triumfere over meg,
og ikke briske seg når jeg vakler.
18 For jeg er nær ved å falle,
min plage står alltid for meg.
19 Men jeg bekjenner min misgjerning
og sørger over min synd.
20 Mine fiender er fulle av liv og kraft;
og mange er de
som hater meg uten grunn.
21 De som gjengjelder godt med ondt, er imot meg,
fordi jeg jager etter det gode.
22 Forlat meg ikke, Herre!
Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!
23 Skynd deg og kom meg til hjelp,
Herre, du som er min frelser!