Oppfordring til klage
1 Lukk opp dine dører, Libanon,
så ild kan fortære dine sedertrær!
2 Bryt ut i klagerop, sypress,
fordi sederen er falt,
de veldige trærne ødelagt.
Bryt ut i klagerop,
dere mektige trær i Basan,
fordi den tette skogen er felt.
3 Hør hvor gjeterne klager
fordi deres herlige beiter er herjet.
Hør hvor de unge løvene brøler
fordi Jordans prektige skog er lagt øde.
Den gode og den udugelige hyrde
4 Så har Herren min Gud sagt: «Gjet sauene som skal slaktes!» 5 De som kjøper dem, slakter dem uten å bøte for det, og de som selger dem, sier: «Herren være lovet, jeg ble rik!» Og deres egne hyrder sparer dem ikke. 6 «For jeg vil ikke lenger spare innbyggerne i landet,» lyder ordet fra Herren. «Se, jeg vil overgi menneskene i hverandres hender og i hendene på deres konge; de skal herje landet, og jeg vil ikke berge noen ut av deres hånd.»
7 Så gjette jeg slaktesauene for sauehandlerne. Jeg tok meg to staver; den ene kalte jeg Godvilje, den andre kalte jeg Forbund, og jeg gjette sauene. – 8 Jeg ryddet av veien de tre hyrdene på én måned.
Men jeg mistet tålmodigheten med dem, og de fikk også uvilje mot meg. 9 Jeg sa: «Jeg vil ikke gjete dere. De som holder på å dø, får dø; de som går til grunne, får gå til grunne; og de som er igjen, får ete hverandre opp.» 10 Så tok jeg min stav Godvilje og brøt den av; jeg ville oppheve den pakt som jeg hadde sluttet med alle folkeslag. 11 Og den ble hevet den dagen. Sauehandlerne som voktet på meg, skjønte da at dette var Herrens ord.
12 Jeg sa til dem: «Hvis dere så synes, gi meg da min lønn; hvis ikke, så la det være.» Da veide de opp min lønn, tretti sølvstykker. 13 Men Herren sa til meg: «Kast pengene til smelteren, den herlige sum som de har verdsatt meg til.» Og jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem inn i Herrens hus, til smelteren. 14 Så brøt jeg av den andre staven, Forbund, for å bryte brorskapet mellom Juda og Israel.
15 Herren sa til meg: «Utstyr deg igjen som en hyrde, en udugelig hyrde! 16 For se, jeg vil oppreise en hyrde i landet, en som
ikke ser etter dem som går seg bort,
ikke leter etter dem som går seg vill,
ikke leger dem som er skadet,
ikke sørger for mat til de friske,
men spiser kjøttet av de fete dyr
og river klovene av dem.»
17 Ve min udugelige hyrde,
som forlater sauene!
Sverd mot hans arm og høyre øye!
Armen skal visne helt,
og det høyre øyet slokkes ut.