Hornene og smedene
1 Jeg løftet øynene og fikk se fire horn. 2 Da sa jeg til engelen som talte med meg: «Hva betyr dette?» Han svarte: «Det er de horn som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.»
3 Så lot Herren meg se fire smeder. 4 Da spurte jeg: «Hva er det disse smedene kommer for å gjøre?» Og han svarte: «De hornene som spredte Juda, gjorde det slik at ingen kunne løfte hodet. Men nå er disse kommet for å sette skrekk i dem. Til jorden skal de slå hornene på de hedningfolk som løftet horn mot Juda og spredte folket.»
Mannen med målesnoren
5 Så løftet jeg øynene og fikk se en mann som hadde en målesnor i hånden. 6 Da sa jeg: «Hvor går du hen?» Han svarte: «Jeg skal måle opp Jerusalem og se hvor bred og hvor lang byen skal være.»
7 Og se, engelen som talte med meg, steg fram, og en annen engel gikk i møte med ham 8 og sa til ham: Løp bort og si til den unge mannen der:
Jerusalem skal ligge uten murer,
så mye folk og buskap skal det være der.
9 Selv skal jeg være en ildmur rundt byen,
lyder ordet fra Herren,
og midt i den vil jeg vise min herlighet.
10 Ve, ve! Flykt fra landet i nord!
lyder ordet fra Herren.
Jeg har spredt dere for himmelens fire vinder,
lyder ordet fra Herren.
11 Ve deg, Sion, som bor hos Babels datter!
Berg deg ved flukt!
12 For så sier Herren, Allhærs Gud,
den herlige, som har sendt meg,
om de folk som plyndret dere:
Den som rører dere,
rører ved min øyesten.
13 For se, jeg løfter hånden mot dem,
og de skal bli til bytte
for dem som nå er deres treller.
Da skal dere sanne
at Herren, Allhærs Gud, har sendt meg.
14 Fryd og gled deg, Sions datter!
For se, jeg kommer og tar bolig hos deg,
lyder ordet fra Herren.
15 Den dagen skal mange folkeslag
slutte seg til Herren.
De skal bli mitt eget folk.
Jeg vil bo hos deg.
Da skal du sanne
at Herren, Allhærs Gud, har sendt meg til deg.
16 Herren skal ta Juda i eie
som sin arvelodd på hellig jord
og velge ut Jerusalem enda en gang.
17 Vær stille for Herren, hver levende skapning!
For han har brutt opp fra sin hellige bolig.