Takkesang
1 På den dagen skal denne sangen
synges i Juda-landet:
Byen er vår styrke.
Til frelse reiser han
voller og vern.
2 Lukk portene opp
så det rettferdige folket kan dra inn,
de som holder fast ved sin troskap.
3 Du gir varig fred
til dem som har et stødig sinn,
for de stoler på deg.
4 Stol på Herren til alle tider,
for han, Herren, er en evig klippe.
5 Han har bøyd dem som bor i det høye,
den opphøyde byen river han ned,
river ned til grunnen
og legger den i støvet.
6 Fattiges føtter og svakes fottrinn
skal tråkke den under fot.
Lengsel og tillit i nøden
7 For den rettferdige er veien jevn.
Jevn er stien du bryter for den rettferdige,
8 den vei dine lover viser.
Herre, vi har satt vårt håp til deg,
sjelen lengter etter deg og ditt navn.
9 Min sjel lengter etter deg om natten,
ja, ånden i meg leter etter deg.
For når dine lover gjelder på jorden,
lærer de rettferd, de som bor i verden.
10 Om den urettferdige får nåde,
lærer han ikke rettferd.
Han gjør urett i rettens land
og ser ikke Herrens høyhet.
11 Herre, din hånd er løftet, men ingen ser det.
De skal se din lidenskap for folket og skamme seg.
Ild skal fortære dine motstandere!
12 Herre, du gir oss fred,
for alt vi har gjort,
har du gjort for oss.
13 Herre, vår Gud!
Andre herrer enn du
har hersket over oss,
bare deg og ditt navn vil vi prise.
14 Døde blir ikke levende,
dødninger står ikke opp.
For du har krevd dem til regnskap
og tilintetgjort dem,
utslettet hvert minne om dem.
15 Du har gjort folket større, Herre,
gjort folket større og vist din herlighet,
du har utvidet alle landets grenser.
16 Herre, de søkte deg i nøden
og hvisket fram bønner da du straffet dem.
17 Slik en kvinne vrir seg og skriker
når riene kommer og hun skal føde,
slik er vi for ditt ansikt, Herre.
18 Vi var med barn, vi fikk rier,
men vi fødte vind.
Vi har ikke brakt landet frelse,
ingen blir født til å bo på jorden.
19 Dine døde skal bli levende,
mine lik skal stå opp.
Våkn opp og rop av fryd,
dere som ligger i støvet!
For din dugg er en dugg av lys,
og jorden gjør dødninger levende.
20 Gå, mitt folk!
Gå inn i dine rom
og lukk dørene etter deg!
Hold deg skjult et øyeblikk
til harmen er gått over!
21 Og se, Herren går ut fra sitt sted
for å kreve dem som bor på jorden,
til regnskap for deres synd.
Jorden skal vise fram sitt blod
og ikke lenger skjule de drepte.