Kors paskeOpplegg for KRLE til påske
EmailLærer? Send oss e-post her
Gå til forsiden

Jeremia

2

Israels frafall

1  Herrens ord kom til meg: 2 Gå og rop i ørene på Jerusalem:


Så sier Herren:

Jeg husker din ungdoms troskap,

din kjærlighet som brud,

da du fulgte meg i ørkenen,

i et land der ingen kan så.

3 Israel var hellig for Herren,

førstegrøden av hans avling.

Alle som ville fortære Israel, måtte bøte,

ulykke kom over dem,

sier Herren.


4 Hør Herrens ord, Jakobs hus

og alle slekter i Israels hus!

5 Så sier Herren:

Hva galt fant fedrene deres hos meg

siden de gikk bort fra meg,

fulgte tomme guder

og selv ble tomme?

6 De sa ikke: «Hvor er Herren

som førte oss opp fra Egypt

og ledet oss gjennom ørkenen,

et land med stepper og kløfter,

et land med tørke og dødsskygge,

et land der ingen ferdes

og ikke et menneske bor?»


7 Jeg førte dere til et land med frukthager

så dere kunne spise frukten og grøden.

Men da dere kom inn,

gjorde dere landet mitt urent

og min eiendom avskyelig.

8 Prestene spurte ikke: «Hvor er Herren

De lovkyndige kjente meg ikke,

gjeterne satte seg opp mot meg,

profetene profeterte ved Baal

og fulgte dem som ikke kan hjelpe.

9 Derfor skal jeg fremdeles

føre sak mot dere,

sier Herren,

og føre sak mot barnebarna deres.


10 Dra over til kitteernes kyster og se,

send bud til Kedar og undersøk nøye,

se om noe slikt har hendt!

11 Har noe folkeslag byttet ut gudene sine,

enda de ikke er guder?

Men mitt folk har byttet ut sin ære

med det som ikke kan hjelpe.

12 Himmel, bli skremt

og skjelv av skrekk over dette,

sier Herren.

13 For to onde ting har folket mitt gjort:

De har forlatt meg,

kilden med levende vann,

og hugget seg brønner,

sprukne brønner som ikke holder vann.


14 Er Israel en slave

som er født i huset?

Hvorfor er han blitt et bytte?

15 Unge løver brølte

og knurret mot ham.

De gjorde landet hans til ødemark,

byene ble brent

så ingen kan bo der.

16 Ja, menn fra Nof og Tahpanhes

har skamklipt skallen din.

17 Dette har du selv ført over deg,

for du gikk bort fra Herren din Gud

den tiden han førte deg på veien.

18 Og nå, hvorfor drar du til Egypt

for å drikke vann fra Nilen,

hvorfor drar du til Assur

for å drikke vann fra Eufrat?

19 Din egen ondskap straffer deg,

ditt frafall går i rette med deg.

Forstå og se hvor ondt og bittert det er

at du har forlatt Herren din Gud

og ikke frykter meg,

sier Herren, hærskarenes Gud.

Opprør og avgudsdyrkelse

20 Fra gammelt av har du brutt åket

og slitt lenkene dine i stykker.

Du sa: «Jeg vil ikke tjene.»

På hver høy haug

og under hvert frodig tre

la du deg ned og drev hor.

21 Jeg plantet deg som den fineste vin,

en ekte stikling.

Hvordan kunne du forvandles

til villskudd av fremmed vinstokk?

22 Om du vasker deg med lut

og sløser med såpe,

er din skyld like skitten for meg,

sier Herren Gud.


23 Hvordan kan du si:

«Jeg er ikke blitt uren,

jeg har ikke fulgt Baal-gudene»?

Se hvor du gikk nede i dalen,

forstå hva du har gjort!

En rask kamelhoppe

som renner hit og dit,

24 et villesel

som kjenner ørkenen

og snapper etter pusten i brunst.

Hvem kan holde henne tilbake?

De som leter etter henne,

sliter seg ikke ut,

i paringstiden finner de henne lett.

25 Gå ikke barføtt,

spar strupen din for tørst!

Men du sier: «Det nytter ikke.

Jeg elsker de fremmede,

jeg vil gå etter dem.»


26 Slik tyven blir til skamme når han blir tatt,

skal israelittene bli til skamme,

konger og ledere,

prester og profeter.

27 De sier til treet: «Du er min far»

og til steinen: «Du har født meg.»

De snur ryggen til meg og ikke ansiktet.

Men i ulykkens tid sier de:

«Reis deg og hjelp oss!»

28 Hvor er gudene dine som du laget deg?

De får reise seg og hjelpe deg i ulykkens tid!

For du har like mange guder

som du har byer, Juda.


29 Hvorfor ligger dere i strid med meg?

Alle har dere gjort opprør mot meg,

sier Herren.

30 Forgjeves slo jeg sønnene deres,

de lot seg ikke oppdra.

Som en herjende løve

fortærte sverdet deres profetene.

31 Dere som lever i denne tiden,

se Herrens ord!

Har jeg vært en ørken for Israel

eller et mørkt land?

Hvorfor sier folket mitt: «Vi løper dit vi vil,

vi kommer aldri mer til deg»?

32 Kan en jomfru glemme smykket sitt

eller en brud sitt belte?

Men folket mitt har glemt meg

gjennom dager uten tall.


33 Så flink du er til å finne veien

når du er ute etter elskov!

Derfor har du også lært deg

å gå på onde veier.

34 På kappeflikene dine finnes blod

fra uskyldige fattigfolk

som du ikke har grepet i innbrudd.

Likevel 35 sier du:

«Jeg er uskyldig;

hans vrede har vendt seg fra meg.»

Se, nå lar jeg deg dømme,

for du sier: «Jeg har ikke syndet.»

36 Så lett du har

for å ta en annen vei!

Men også av Egypt blir du gjort til skamme,

slik du fikk skam av Assur.

37 Også herfra må du gå ut

med hendene over hodet.

For Herren har forkastet

dem du stoler på,

du får ingen nytte av dem.

Les vår personvernserklæring
Skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA og Googles Privacy Policy og Terms of Service gjelder.