1 En salme av David, den gangen han var i Juda-ørkenen.
2 Gud, du er min Gud, som jeg søker.
Min sjel tørster etter deg,
min kropp lengter etter deg
i et vannløst, tørt og utarmet land.
3 I helligdommen skuet jeg deg,
jeg så din makt og herlighet.
4 For din miskunn er bedre enn livet.
Mine lepper skal synge din pris.
5 Slik vil jeg velsigne deg hele livet
og løfte hendene i ditt navn.
6 Jeg mettes som med fete retter,
med jublende lepper priser jeg deg.
7 Jeg tenker på deg der jeg ligger og hviler,
og grunner på deg gjennom natten.
8 For du har vært en hjelp for meg,
jeg jubler i skyggen av dine vinger.
9 Jeg holder fast ved deg,
din høyre hånd har grepet meg.
10 Men det går ille med dem
som står meg etter livet,
de skal fare ned i jordens dyp.
11 De skal overgis til sverdet
og bli til rov for sjakaler.
12 Men kongen skal glede seg i Gud.
Alle som sverger ved ham, kan være stolte,
for løgneres munn skal lukkes.