Mattatja og sønnene hans
1 På den tiden sto Mattatja fram, en prest av Jojarib-slekten fra Jerusalem, sønn av Johannes og sønnesønn av Simon. Han slo seg ned i Modein. 2 Han hadde fem sønner: Johannes, med tilnavnet Gaddi, 3 Simon, som ble kalt Tassi, 4 Judas, som ble kalt Makkabeus, 5 Elasar, som ble kalt Avaran, og Jonatan, som ble kalt Apfus.
6 Mattatja så hvordan Gud ble vanæret i Juda og Jerusalem, 7 og han sa:
«Ve meg! Hvorfor ble jeg født til dette –
å se mitt folk bli knust
og den hellige byen bli knust?
Der satt de stille
mens hun ble overgitt i fiendens hånd
og helligdommen i fremmedes hender.
8 Tempelet hennes er blitt som en vanæret mann,
9 hennes skinnende kar er ført bort som bytte,
småbarna hennes ligger drept i gatene,
ungdommene er falt for fiendens sverd.
10 Finnes det et folk
som ikke har fått sin del av riket hennes
eller tatt krigsbytte fra henne?
11 Alt som prydet henne, er tatt.
Hun var fri, men er blitt slave.
12 Og se, helligdommen,
vår skjønnhet og vår ære,
er lagt helt øde
og vanhelliget av fremmede.
13 Hva har vi lenger å leve for?»
14 Mattatja og sønnene hans flerret klærne sine, kledde seg i sekkestrie og sørget dypt.
Motstand i Modein
15 De som kongen hadde sendt for å tvinge folket til frafall, kom også til Modein og ville få folk til å ofre. 16 Mange israelitter kom bort til dem; også Mattatja og sønnene hans samlet seg. 17 Da tok utsendingene fra kongen til orde og sa til Mattatja: «Du er en leder, en aktet og mektig mann her i byen, og du har støtte av både sønner og slektninger. 18 Kom nå fram som den første og gjør som kongen har befalt, slik som alle har gjort, både de andre folkene, mennene i Juda og de som er igjen i Jerusalem. Så skal du og sønnene dine bli regnet blant kongens venner; du og sønnene dine skal æres med sølv og gull og mange gaver.»
19 Mattatja svarte og ropte med høy stemme: «Om så hvert eneste folkeslag som hører hjemme i kongens rike, adlyder ham, så de faller fra sine fedres religiøse skikker og velger å følge kongens bud, 20 så vil jeg og sønnene mine og slektningene mine likevel leve etter våre fedres pakt. 21 Gi at vi aldri svikter loven og forskriftene! 22 Vi vil ikke adlyde ordet fra kongen. Vi viker ikke bort fra våre religiøse skikker, verken til høyre eller til venstre!»
23 Da han nettopp var ferdig med å tale, gikk en jøde fram, midt foran øynene på alle, for å ofre på alteret i Modein, slik som kongen hadde befalt. 24 Mattatja så det. Han ble brennende harm, nyrene skalv. Fylt av rettferdig vrede sprang han fram og slo mannen i hjel ved alteret. 25 Samtidig drepte han kongens mann, som hadde tvunget dem til å ofre; også alteret rev han ned. 26 Han viste brennende iver for loven, slik Pinhas gjorde det mot Simri, sønn av Salu. 27 Og Mattatja ropte ut i byen med høy stemme: «Alle som brenner av iver for loven og vil holde fast på pakten – følg etter meg!» 28 Han og sønnene hans flyktet opp i fjellene og lot alt de eide, bli igjen i byen.
Kamp på sabbatsdagen
29 Mange som lengtet etter rettferd og rett, dro da ut i ørkenen for å slå seg ned der, 30 de og barna deres, konene deres og buskapen, for ondskapen som rammet dem, var blitt stadig hardere.
31 Kongens menn og styrkene som var i Davidsbyen Jerusalem, fikk melding om at menn som hadde trosset kongens påbud, hadde dratt ned til skjulestedene i ørkenen. 32 En stor avdeling satte etter dem, tok dem igjen, slo leir midt imot dem og gjorde klar til angrep på sabbatsdagen. 33 «Nå er det nok!» ropte de. «Kom ut og gjør det kongen har påbudt, så skal dere få leve.» 34 De svarte: «Vi kommer ikke ut. Vi vil heller ikke gjøre det kongen har påbudt og vanhellige sabbatsdagen!» 35 Og angrepet mot dem begynte. 36 De forsvarte seg ikke; de kastet ikke engang stein mot dem eller sperret inngangen til skjulestedene. 37 «La oss alle møte døden uten skyld», sa de. «Himmel og jord skal vitne for oss at dere utrydder oss uten lov og rett.» 38 Soldatene gikk til angrep på dem på sabbatsdagen og drepte både dem, konene deres, barna deres og buskapen – nesten tusen mennesker.
Motstandskampen begynner
39 Mattatja og vennene hans fikk vite hva som hadde hendt, og de sørget dypt over dem. 40 Den ene sa til den andre: «Hvis vi alle gjør som brødrene våre, og ikke kjemper mot folkeslagene for livet vårt og lovene våre, vil de snart ha utryddet oss fra jorden.» 41 Den dagen gjorde de dette vedtaket: «Dersom noen går til angrep mot oss på sabbatsdagen, skal vi kjempe mot ham. Vi vil ikke alle bli drept, slik som brødrene våre ble drept i skjulestedene!»
42 Nå slo en gruppe av hasideere seg sammen med dem, sterke krigere fra Israel som alle ønsket å kjempe for loven. 43 Også alle de andre som var på flukt fra ondskapen, slo seg sammen med dem og styrket dem. 44 Slik fikk de samlet en hær. De slo ned syndere i sin harme og lovløse i sin vrede. De som slapp unna, flyktet til de andre folkene for å berge livet.
45 Mattatja og vennene hans dro omkring, rev ned altrene 46 og omskar med tvang alle uomskårne smågutter som de fant innenfor Israels grenser. 47 De jaget de overmodige på flukt, og alt det de gjorde, lyktes mellom hendene på dem. 48 De vernet loven mot angrep fra folkeslag og konger og lot ikke synderen kneise med hornene.
Mattatjas avskjedsord
49 Da det gikk mot den tiden da Mattatja skulle dø, sa han til sønnene sine:
«Nå er det overmot og undertrykkelse som rår,
en tid med undergang og flammer av vrede.
50 Barn, vis nå brennende iver for loven,
gi livet deres for pakten fra deres fedre.
51 Tenk på hvilke gjerninger fedrene våre gjorde,
hver i sitt slektsledd,
så skal også dere vinne stor ære og et evig navn.
52 Viste ikke Abraham seg trofast da han ble satt på prøve,
så Gud regnet ham som rettferdig?
53 Josef holdt budet i trengselstiden,
han ble herre over Egypt.
54 Pinhas, vår far, viste brennende iver,
med ham gjorde Gud en evig pakt om prestedømmet.
55 Josva fullførte oppdraget,
han ble dommer i Israel.
56 Kaleb bar fram vitnesbyrd midt i forsamlingen,
han fikk arv i landet.
57 David viste barmhjertighet,
han fikk en kongetrone i arv til evig tid.
58 Elia viste brennende iver for loven,
han ble tatt opp til himmelen.
59 Hananja, Asarja og Misjael trodde,
de ble frelst fra ilden.
60 Daniel var uten skyld,
han ble berget fra løvenes gap.
61 Slik kan dere tenke på slekt etter slekt:
De som setter sitt håp til ham, skal aldri mangle kraft.
62 Vær ikke redd for ordene fra en syndig mann,
for hans herlighet skal bli til møkk og makk.
63 I dag blir han løftet høyt,
i morgen er han ikke å finne,
for han er igjen blitt til støv,
planene hans skal slettes ut.
64 Barn, vær nå modige og sterke ved loven,
for ved den skal dere vinne ære.
65 Og se, her er deres bror Simon. Jeg vet han er en mann som gir kloke råd. Ham skal dere høre på alle deres dager; han skal være en far for dere. 66 Judas Makkabeus har vært en sterk kriger helt fra ungdommen; han skal være hærfører for dere og lede krigen mot de fremmede folkene. 67 Dere skal samle omkring dere alle som holder loven, og sørge for at folket deres får hevn. 68 Gi de fremmede folkene igjen for det de har gjort, og hold fast på det som er sagt i loven!»
69 Så velsignet han dem, og han ble forent med sine fedre. 70 Mattatja døde i år 146. Han ble gravlagt i graven til familien sin i Modein, og hele Israel holdt en stor dødsklage over ham.