I gjestebud
1 Blir du satt til å lede et gjestebud? Vær ikke selvgod,
men vær som en av gjestene.
Sørg først for dem, så kan du slå deg ned.
2 Når du har gjort det du skal, kan du gå til bords.
Gled deg over de andres glede
og ta imot æreskransen for din gode ledelse.
3 Tal, du som er gammel,
for det er din rett,
men bare om det du har innsikt i,
og bryt ikke av musikken.
4 La ikke talen strømme
der folk lytter henført til noe annet,
kom ikke med visdom i utide.
5 Som et signet av rubin i et gullsmykke
er vakker musikk i et drikkelag med vin.
6 Som et kunstverk i gull med signet av smaragd
er tonende sang til en god vin.
7 Tal, du som er ung, om du må,
men ikke mer enn to ganger,
og bare om du blir oppfordret.
8 Fatt deg kort, si mye i få ord,
lik en som har kunnskap og likevel kan tie.
9 Blant storfolk skal du ikke opptre som hersker,
og når en annen snakker, skal du ikke komme med prat.
10 Foran tordenen farer lynet,
foran den beskjedne går velviljen fram.
11 Bryt opp i tide, og vær ikke blant de siste,
gjør ikke noe tankeløst, men skynd deg hjem.
12 Der kan du more deg og gjøre det du har lyst til,
men synd ikke med stolte ord.
13 I alt dette skal du velsigne ham som laget deg,
og som beruser deg med sine gode gaver.
Frykt Herren og hold loven!
14 Den som frykter Herren, lar seg oppdra;
den som står tidlig opp [for å søke ham],
finner godvilje.
15 Den som søker loven, blir fylt av loven,
men for hykleren blir den til fall.
16 De som frykter Herren, finner ut hva som er rett,
deres rettferdige gjerninger stråler som lyset.
17 En synder lar seg ikke vise til rette,
men tolker loven som det passer ham.
18 En mann med dømmekraft overser aldri et råd,
men en som er fremmed og overmodig,
lar seg ikke bøye av frykt.
[Etter at du har gjort noe sammen med ham,
står du like rådløs igjen.]
19 Gjør ikke noe uten å tenke deg om,
så slipper du å angre det du gjør.
20 Gå ikke på en ujevn vei,
da snubler du i steinene.
21 Føl deg heller ikke for trygg om veien er jevn.
22 Selv mot dine egne barn må du være på vakt.
23 Stol på din sjel i alt du gjør,
for også det er å holde budene.
24 Den som setter sin lit til loven,
følger budene.
Den som setter sin lit til Herren,
skal ikke lide skade.