Å kjenne Gud
1 Men du, vår Gud, er god og sann,
tålmodig er du og styrer alt med miskunn.
2 Selv om vi synder, er vi dine; vi vet at makten er din.
Men vi vil ikke synde; vi vet du regner oss som dine.
3 Å kjenne deg er fullkommen rettferdighet,
å kjenne din kraft er roten til udødelighet.
4 Vi har ikke latt oss føre vill av menneskers innfall og ideer til det onde,
eller kunstmalernes strev som ikke fører til noe
– en figur innsmurt med glorete farger.
5 Men synet av figuren vekker lengsel hos de dumme,
så de begjærer det døde bildet med en livløs figur.
6 De elsker onde ting og har ikke fortjent noe bedre å håpe på,
om de nå lager dem, begjærer dem eller tilber dem.
Keramikeren og gudebildet
7 En keramiker strever og knar den bløte jorden,
han former hvert eneste kar så vi kan bruke det.
Men av den samme leiren former han
både kar som skal tjene til rent bruk,
og noen som er til det motsatte.
Alle er laget på samme måte;
han som former leiren, avgjør hvordan hvert kar skal brukes.
8 Så bruker han sitt strev til det onde
og former av den samme leiren en tom gud,
han som nettopp er blitt til av jord
og snart skal gå tilbake til jorden han ble hentet fra,
når den sjelen han selv har til låns, blir krevd tilbake.
9 Det bekymrer ham ikke at strevet snart er over
og at livet vil ta slutt.
Det som bekymrer ham, er konkurransen med gullsmeder, sølvstøpere og bronseskulptører.
Han forsøker å ta etter dem
og setter sin ære i å lage etterligninger.
10 Aske er hjertet hans, simplere enn jord er håpet hans,
og mindre verdt enn leiren er livet hans.
11 For han kjenner ikke sin skaper,
som åndet inn en virksom sjel i ham,
som blåste inn en levende ånd.
12 Han tror at livet vårt er en lek
og tilværelsen et marked der han skal tjene penger.
«Et sted må jo pengene komme fra», sier han, «enda om det blir fra det onde.»
13 Han vet bedre enn noen at han synder,
når han av det samme jordiske materialet
lager både skrøpelige kar og gudebilder.
Folkenes gudebilder
14 Men tåpeligst av alle og ynkeligere enn et spedbarns forstand
var fiendene av folket ditt, de som undertrykte dem.
15 Alle gudebildene til folkene holdt de for å være guder,
enda de ikke har øyne å se med,
ikke nesebor å trekke pusten med,
ikke ører de kan høre med,
eller fingre på hendene å føle med,
og føttene deres er ubrukelige til å gå på.
16 De er jo laget av et menneske;
en som selv har livsånden til låns, har formet dem.
Men ingen mennesker makter å forme en gud som ligner dem selv.
17 Dødelig er mennesket, og dødt er alt det lager med sine lovløse hender.
Selv er det mer verdt enn bildene det tilber:
Mennesket har fått liv; bildene vil aldri få det.
18 Menneskene tilber selv de mest forhatte dyr,
dyr som i sin vettløshet er verre enn noen andre.
19 De har ikke det fine utseendet vi ellers finner glede i hos dyr;
de har flyktet unna, både fra Guds lovprisning av det skapte og fra hans velsignelse.