1 De tenker ikke rett når de sier til hverandre:
«Livet vårt er kort og fullt av sorger,
mot avslutningen av menneskelivet finnes ingen kur.
Vi kjenner ingen som har sluppet fri fra dødsriket.
2 Tilfeldig ble vi til,
og siden skal vi bli borte,
som om vi aldri hadde vært her.
Pusten i vår nese er bare røyk
og fornuften en gnist som hjertet vårt slår.
3 Når den slukner, blir kroppen til aske,
og livsånden løst opp i tynn luft.
4 Navnet vårt blir glemt med tiden,
ingen vil huske hva vi fikk gjort.
Livet vårt driver bort som sporet av en sky,
lik tåke som løses opp
og flykter for strålene fra solen,
når heten blir for sterk.
5 En skygge som farer forbi, det er vårt livsløp,
fra slutten går det ingen vei tilbake.
For det er satt et segl, så ingen kan vende tilbake.
6 Kom derfor, og la oss nyte de godene som finnes!
La oss utnytte alt det skapte, slik vi gjorde så ivrig i ungdommen:
7 La oss fylle livet med dyr vin og parfyme,
ingen vårblomst skal gå oss forbi.
8 La oss kranse oss med rosenknopper før de visner,
9 ingen av oss skal mangle i festen,
overalt vil vi etterlate tegn på vår glede,
for dette er vår del, dette er alt vi har.
10 La oss utnytte den fattige og rettferdige.
La oss ikke skåne enken,
ikke bry oss om den gamles grå hår.
11 La vår styrke være lov og rett,
for svakheten har vist seg ubrukelig.
12 La oss legge en felle for den rettferdige,
for han er et problem for oss.
Han motsetter seg det vi gjør,
han klandrer oss for våre lovbrudd;
han hevder vi synder mot det vi lærte som barn.
13 Han påstår at han kjenner Gud,
han kaller seg for Herrens tjener.
14 Han er blitt en anklage mot oss og mot våre innerste tanker.
Det er en belastning for oss bare å se ham,
15 for han lever ikke som andre,
hans stier er ikke som våre.
16 Han ser på oss som falske,
han holder seg borte fra veiene våre, som fra noe urent.
Han kaller den rettferdiges siste dag for salig
og skryter av at Gud er hans far.
17 La oss se om ordene hans er sanne
og granske utgangen på livet hans.
18 For hvis den rettferdige er sønn av Gud, vil Gud ta seg av ham
og fri ham fra motstandernes hånd.
19 La oss sette ham på prøve med krenkelser og mishandling,
så får vi se hvor from han er
og satt tålmodigheten hans på prøve.
20 La oss dømme ham til en død i vanære,
for etter det han selv har sagt,
skal det være en som våker over ham.»
21 Slik tenker de – og er på villspor.
For ondskapen deres har gjort dem blinde.
22 De kjenner ikke Guds mysterier,
de har ikke håp om lønn for et hellig liv,
de regner ikke med noen premie til feilfrie sjeler.
23 Gud skapte mennesket til uforgjengelighet
og gjorde det til et bilde av sitt eget vesen.
24 Men gjennom djevelens misunnelse kom døden inn i verden.
Og døden får de erfare som hører ham til.