Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Paulus’ første brev til korinterne
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Rettledning om gudstjenesten 14Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk. 2 For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, for han taler hemmeligheter ved Ånden. 3 Men den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst. 4 Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten. 5 Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det han sier, så menigheten kan bli bygd opp. 6 Sett nå, søsken, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hvilken nytte har dere av det, hvis jeg ikke samtidig gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære? 7 På samme måte er det med livløse instrumenter som fløyte eller harpe. Hvis det ikke er forskjell på tonene deres, hvordan kan en da oppfatte hva som blir spilt? 8 Og gir trompeten et utydelig signal, hvem gjør seg da klar til kamp? 9 Slik er det også med dere: Bruker dere ikke tungen til å tale tydelig, hvordan kan en da oppfatte hva som blir sagt? Da snakker dere bare ut i luften! 10 Ingen vet hvor mange språk det finnes i verden, og alle språk har sin mening. 11 Men dersom jeg ikke kan språket, blir jeg en fremmed for den som snakker det, og han blir en fremmed for meg. 12 Slik er det også med dere. Når dere nå legger så stor vekt på åndsgavene, så søk å bli rike på gaver som bygger opp menigheten! 13 Derfor må den som taler i tunger, også be om å kunne tyde det. 14 For hvis jeg ber og taler i tunger, er det ånden min som ber, men forstanden har ingen nytte av det. 15 Hva skal jeg så gjøre? Jo, jeg skal be med ånden, men også med forstanden; jeg skal lovsynge med ånden, men også med forstanden. 16 Hvis du holder takkebønn i din ånd, hvordan kan da den som ikke er fortrolig med dette, si «amen» til din bønn? Han skjønner jo ikke hva du sier. 17 Du holder nok en god takkebønn, men ingen andre blir oppbygd av det. 18 Jeg takker Gud for at jeg taler mer i tunger enn noen av dere. 19 Men når menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden så jeg også kan lære andre noe, enn tale tusenvis av ord i tunger. 20 Mine søsken, vær ikke uforstandige som barn! Vær små i ondskap, men fullvoksne i forstand. 21 Det står skrevet i loven: På andre språk og med fremmede tungemål skal jeg tale til dette folket, men enda vil de ikke høre på meg, sier Herren. 22 Derfor er tungetalen et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Og den profetiske tale er ikke for dem som ikke tror, men for de troende. 23 Om nå hele menigheten kommer og er samlet og alle taler i tunger, og utenforstående eller ikke-troende kommer inn, vil de ikke da si at dere er gått fra forstanden? 24 Men hvis alle taler profetisk når en av disse kommer inn, da vil han kjenne seg avslørt og dømt av alle; 25 hans innerste tanker kommer for dagen. Han vil kaste seg ned med ansiktet mot jorden, tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig blant dere! 26 Hva mener jeg da, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp. 27 Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder. 28 Hvis det ikke er noen til å tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. La ham tale for seg selv og for Gud. 29 La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier. 30 Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie. 31 For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret. 32 Enhver profet har herredømme over sin profetånd, 33 for Gud vil ikke uorden, men fred. Som i alle de helliges menigheter 34 skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier. 35 Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten. 36 Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut? Er det bare til dere ordet er kommet? 37 Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det jeg skriver, er et Herrens bud. 38 Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt. 39 Derfor, mine søsken: Vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke tungetale. 40 Men la alt gå sømmelig og ordentlig for seg! |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
29. mai 2023
5Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ 6For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. ... Vis hele teksten
5Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ 6For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. 7Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. 8Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: 9Synden er at de ikke tror på meg. 10Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. 11Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.
5No går eg til han som har sendt meg, men ingen av dykk spør: ‘Kvar går du?’ 6For hjartet dykkar er fullt av sorg fordi eg har sagt dette. ... Vis hele teksten
5No går eg til han som har sendt meg, men ingen av dykk spør: ‘Kvar går du?’ 6For hjartet dykkar er fullt av sorg fordi eg har sagt dette. 7Men eg seier dykk som sant er: Det er det beste for dykk at eg går bort. For går ikkje eg bort, kjem ikkje Talsmannen til dykk. Men går eg bort, skal eg senda han til dykk. 8Og når han kjem, skal han gå i rette med verda og visa henne kva synd er, kva rettferd er, og kva dom er: 9Synda er at dei ikkje trur på meg. 10Rettferda er at eg går til Far, og de ser meg ikkje lenger. 11Dommen er at han som herskar over denne verda, er dømd.
5Muhto dál mun manan su lusa gii lea vuolggahan mu. Ii oktage dis jeara gosa mun manan, 6muhto din váibmu lea morrašis dan geažil maid mun dadjen didjiide. ... Vis hele teksten
5Muhto dál mun manan su lusa gii lea vuolggahan mu. Ii oktage dis jeara gosa mun manan, 6muhto din váibmu lea morrašis dan geažil maid mun dadjen didjiide. 7Muhto mun cealkkán didjiide duohtavuođa: Didjiide lea ávkin ahte mun manan eret. Jos mun in mana, de Bealušteaddji ii sáhte boahtit din lusa. Muhto go mun lean mannan, de mun vuolggahan su din lusa, 8ja son boahtá ja čájeha máilbmái mii lea suddu, mii vanhurskkisvuohta ja mii duopmu. 9Suddu lea das ahte olbmot eai oskko munnje, 10vanhurskkisvuohta boahtá albmosii das ahte mun manan Áhči lusa ehpetge dii oainne šat mu, 11ja duopmu lea das ahte dán máilmmi ráđđejeaddji lea dubmejuvvon.