Paulus’ første brev til korinterne

Hilsen

¹ Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Jesu Kristi apostel, og vår bror Sostenes ² hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget ved Kristus Jesus, dere hellige som er kalt; vi hilser også alle som på hvert enkelt sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn – han som er deres og vår Herre.

³ Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Takk til Gud

⁴ Jeg takker alltid Gud for dere, for den nåde han har gitt dere i Kristus Jesus. ⁵ I ham har dere fått en rikdom på alle gaver, både tale og kunnskap; ⁶ vitnesbyrdet om Kristus har da også fått sikkert feste hos dere. ⁷ Derfor mangler dere ikke noen nådegave, mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg. ⁸ Han skal også befeste dere inntil enden kommer, så dere kan stå uangripelige på vår Herre Jesu Kristi dag. ⁹ Gud er trofast, han som har kalt dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

Partier i menigheten

Advarsel mot splittelse

¹⁰ Brødre, jeg formaner dere i vår Herre Jesu Kristi navn at dere må vise enighet. La det ikke være splittelse blant dere, men la alt komme i rett stand, så dere har samme syn og samme tanke. ¹¹ For det er blitt meg fortalt, mine brødre, av Kloes folk, at det er stridigheter blant dere. ¹² Jeg sikter til at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus», andre: «jeg til Apollos», «jeg til Kefas» og «jeg til Kristus». ¹³ Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn? ¹⁴ Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen andre av dere enn Krispus og Gaius, ¹⁵ slik at ingen skal si at dere ble døpt til mitt navn. ¹⁶ Jeg har riktignok også døpt Stefanas og hans familie. Ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen.

Guds og menneskers visdom

¹⁷ Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med talekunst og visdom, for at ikke Kristi kors skal miste sin kraft. ¹⁸ For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. ¹⁹ For det står skrevet:

Jeg vil ødelegge de vises visdom,

og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet.

²⁰ Hva da med den som er vis eller skriftlærd eller er en forsker i denne verden? Har ikke Gud vist at verdens visdom er uforstand? ²¹ For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud gjennom Guds visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap vi forkynner. ²² For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, ²³ men vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand, ²⁴ men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. ²⁵ For Guds uforstand er forstandigere enn menneskers visdom, og Guds svakhet er sterkere enn menneskers styrke.

²⁶ Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ætt. ²⁷ Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. ²⁸ Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, ²⁹ for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud. ³⁰ Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, ³¹ for at den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet.