Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Nabots vingård
21En tid etter hendte dette: Nabot, en mann i Jisreel, hadde en vingård. Den lå ved siden av et slott som tilhørte Ahab, kongen i Samaria.  2 Ahab snakket med Nabot og sa: «La meg få vingården din! Jeg vil ha den til grønnsakhage, for den ligger like ved huset mitt. Jeg skal gi deg en bedre vingård i stedet, eller om du så vil, skal jeg gi deg det den er verdt i penger.»  3 Men Nabot svarte Ahab: « Herren fri meg fra å gi deg fedrearven min!»  4 Så gikk Ahab hjem, motløs og bitter fordi Nabot fra Jisreel hadde svart ham slik og sagt: «Jeg gir deg ikke fedrearven min.» Han kastet seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
   
 5 Da kom hans kone Jesabel inn og spurte: «Hvorfor er du så motløs og smaker ikke mat?»  6 Han svarte henne: «Jeg snakket med Nabot fra Jisreel og sa til ham: Selg meg vingården din for penger, eller om du vil, bytt med meg i en annen vingård. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg vingården min.»  7 Da sa hans kone Jesabel til ham: «Nå får du vise at det er du som er konge i Israel! Stå opp, få deg mat og vær ved godt mot! Jeg skal sørge for at du får vingården til Nabot fra Jisreel.»
   
 8 Så skrev Jesabel brev i Ahabs navn, satte hans segl på og sendte dem til de eldste og stormennene som bodde i samme by som Nabot.  9 I brevet skrev hun: «Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket! 10 Sett to ondsinnede menn midt imot ham, så de kan vitne mot ham og si: Du har forbannet Gud og kongen. Før ham så ut og stein ham til døde!»
   
11 Hans bysbarn, de eldste og stormennene i Jisreel, gjorde det Jesabel hadde sendt bud til dem om, slik som det sto i brevet hun hadde sendt dem. 12 De ropte ut en faste og lot Nabot sitte øverst blant folket. 13 Da kom de to ondsinnede mennene inn og satte seg midt imot ham. De vitnet mot ham så folket hørte det, og sa: «Nabot har forbannet Gud og kongen.» Og de førte ham ut av byen og steinet ham til døde. 14 Så sendte de bud til Jesabel og sa: «Nabot er blitt steinet. Han er død.»
   
15 Så snart Jesabel fikk høre at Nabot var blitt steinet til døde, sa hun til Ahab: «Nå kan du gå og ta over vingården til Nabot fra Jisreel, den som han nektet å selge deg for penger! For Nabot lever ikke lenger; han er død.» 16 Da Ahab hørte at Nabot var død, gikk han straks ned til vingården for å overta den.
   
17 Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe: 18 «Gå ned med det samme og møt Ahab, Israels konge, som bor i Samaria! Nå er han i Nabots vingård; han er nettopp gått dit ned for å overta den. 19 Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du ikke myrdet, og nå har du allerede overtatt eiendommen? Deretter skal du tale til ham og si: Så sier Herren: På det sted hvor hundene slikket Nabots blod, der skal de slikke ditt blod også.» 20 Ahab sa da til Elia: «Har du funnet meg nå, min uvenn?» Han svarte: «Ja, jeg har funnet deg. Fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, 21 fører jeg nå ulykke over deg. Jeg vil feie deg ut og utrydde alle mannfolk i Ahabs ætt i Israel, både fange og fri. 22 Jeg vil gjøre med din ætt som jeg gjorde med ætten til Jeroboam, sønn av Nebat, og med ætten til Basja, sønn av Ahia. For du har gjort meg rasende og fått Israel til å synde. 23 Og om Jesabel har Herren sagt: Hundene skal ete opp Jesabel på Jisreel-vollen. 24 Den av Ahabs ætt som dør i byen, skal hundene ete opp; og den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen ete opp.»
   
25 Aldri har det vært en slik konge som Ahab. Han solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, fordi hans kone Jesabel lokket ham til det. 26 Men det mest avskyelige var at han fulgte avgudene, akkurat som amorittene hadde gjort, de som Herren hadde drevet bort for israelittene.
   
27 Da Ahab hørte hva Elia sa, flerret han klærne sine, bandt sekkestrie om kroppen og fastet. Han sov i sekkestrien og gikk stille omkring. 28 Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe: 29 «Har du sett at Ahab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans tid. Men i hans sønns tid vil jeg la ulykken komme over hans hus.»
< Forrige kapittelNeste kapittel >

05. desember 2022

Dagens bibelord

Jesaja 2,2–5

Les i nettbibelen

2I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. ... Vis hele teksten

2I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. 3Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier og vi kan ferdes på hans stier. For lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.» 4Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig. 5Kom, Jakobs hus, la oss vandre i Herrens lys!

Dagens bibelord

Jesaja 2,2–5

Les i nettbibelen

2I dei siste dagar skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkeleg som det høgaste av fjella og raga over høgdene. Dit skal alle folkeslag strøyma. ... Vis hele teksten

2I dei siste dagar skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkeleg som det høgaste av fjella og raga over høgdene. Dit skal alle folkeslag strøyma. 3Mange folk skal dra av stad og seia: «Kom, lat oss gå opp til Herrens fjell, til huset åt Jakobs Gud, så han kan læra oss sine vegar og vi kan ferdast på hans stigar. For lov skal gå ut frå Sion, Herrens ord frå Jerusalem.» 4Han skal dømma mellom folkeslag og skifta rett for mange folk. Dei skal smi sverda om til plogskjer og spyda til vingardsknivar. Folk skal ikkje lyfta sverd mot folk, ikkje lenger lærast opp til krig. 5Kom, Jakobs hus, lat oss vandra i Herrens lys!

Dagens bibelord

Jesaja 2,2–5

Les i nettbibelen

2Boahtá áigi goas Hearrá tempelvárri čuožžu nanusin, váriin alimussan, alážiin bajimussan, ja álbmogat márret dohko, ... Vis hele teksten

2Boahtá áigi goas Hearrá tempelvárri čuožžu nanusin, váriin alimussan, alážiin bajimussan, ja álbmogat márret dohko, 3Eatnat olbmuid čearddat johttájit ja dadjet: “Bohtet, vulgot Hearrá várrái, Jakoba Ipmila vissui. Son oahpista midjiide geainnuidis, mii dáhttut vádjolit su bálgáid, danin go Hearrá láhka vuolgá Sionis, Hearrá sátni Jerusalemis.” 4Son dubme álbmogiid, cealká duomu eatnat olbmuid čearddaide. Sii dáhkot mihkiideaset plogaávjun ja sáittiideaset viidnegárdeniibin. Álbmot ii šat lokte miehki álbmoga vuostá, dat eai šat oahpahala soahtat. 5Jakoba mánát, bohtet, vádjolehkot Hearrá čuovggas!